Speilteler kom på markedet som billige alternativer før objektiver hadde autofokus og bildestabilisator. Vi har testet en helt ny modell for å se om det har noe for seg i 2020.
Før vi begynner, la oss se på hva en speiltele egentlig er. I stedet for en rekke linseelementer, laget av eksotiske materialer, stablet etter hverandre og belagt med høyteknologisk coating, er en speiltele et rør bestående av et stort speil, som lyset treffer, som reflekteres opp til et mindre speil, som igjen reflekterer lyset tilbake gjennom det store speilet og ut på baksiden, slik at kameraet kan fange opp lyset. Det fungerer på samme måte som et speilteleskop, og prinsippet ble utviklet av Isaak Newton. Men der speilteleskopene har blitt totalt dominerende over linseteleskopene, har de ikke slått an like godt som kameraobjektiver.
Speilteler har noen interessante egenskaper som skiller dem fra vanlige teleobjektiver. De har fast blenderåpning, vanligvis på f/8. Det er ekstremt lette og kompakte, og den enkle konstruksjonen gjør dem svært billige.
Ulempen er at bildekvaliteten aldri har vært like høy som på vanlige objektiver, og på grunn av det lille speilet som står midt i «synet» på objektivet, vil høylys ute av fokus være smultringformet, noe mange ikke synes er spesielt pent.
Speiltele i 2020
Jeg fikk min første speiltele tidlig på 90-tallet. Den var liten og billig, så en student hadde råd til den, og jeg kunne lett ta den med meg.
I går fikk jeg tak i en helt ny modell fra Tokina, en 400mm f/8, og jeg fikk umiddelbart lyst til å teste den for å se hvordan slikt utstyr blir oppfattet i dag.
Byggekvalitet
Jeg pakket opp esken, og fant selve objektivet med solblender. Det hele virker svært godt skrudd sammen og i høy kvalitet. Solblenderen er i metall og ser ut til å skjerme meget godt.
Objektivet leveres uten vanlig fatning, men du kjøper med en adapter eller to for å sette det på det eller de kameraene du ønsker. Jeg tok med en adapter for Fujifilm X og en for Canon EF.
Det første jeg merket med adapterne var at det var en løs metallring innerst. I den lille bruksanvisningen som fulgte med, sto det at den var løs, så du kunne vri objektivet slit at det sto den veien du ønsket på kameraet, og at man måtte skru den fast før man satte adapteren på objektivet. Da lurer jeg litt på hvorfor den var løs i utgangspunktet. Har du et bitte lite, flatt skrujern, er det gjort på sekunder å feste det. Det er bare en pussig løsning.
Objektivet har fokusskala som går fra 1,15m til uendelig. Det pussige er at du kan fokusere både nærmere og lengre unna enn endene på skalaen. Mer om det senere.
I bruk
I 2020 har speilteler fortsatt ikke fått autofokus og de har ikke fått bildestabilisator. Det betyr at du må fokusere selv, og du må holde kameraet stødig når du jobber. Det var vanskelig å gå under 1/500s og fortsatt få skarpe bilder.
Fokusringen er bred med helt riktig motstand, og det er derfor lett å fokusere presist. Men man må ha hjelp fra kameraet for å det riktig. De fleste kameraer i dag har funksjoner for å hjelpe deg å stille skarpt, så det går ganske greit hvis du har god tid. Men det er ikke et objektiv som egner seg for bevegelige motiver. Til det er dybdeskarpheten for liten og fokuseringen for krevende.
Jeg setter objektivet på et Fujifilm X-T4. Dette er et kamera med stabilisator på bildebrikken. Dessverre er slike stabilisatorer veldig lite effektive på så lange brennvidder, så i praksis er du uten stabilisering, og må tilpasse lukkertiden til det. Det betyr at på et APS-C-kamera skal du ha stødige hender for klare lengre lukkertider enn 1/500s, og med blender f/8, betyr det at du trenger ganske mye lys for å fotografere håndholdt.
Jeg legger merke til en pussig ting, og det er at når jeg fokuserer på et motiv som er mange hundre meter unna, står fokusskalaen på objektivet et sted mellom 6 og 7 meter. Fokuserer jeg på det fjerneste jeg ser, står den på nærmere 30 meter, men fortsatt ikke på uendelig, og som sagt, kan man fokusere langt forbi uendelig. Det er pussig, og kan tyde på at adapteret jeg satte på ikke er presist lagd.
Jeg prøver derfor med adapter til Canon i stedet. Da kan jeg fokusere litt nærmere, og på lange avstander er fokusindikatoren riktigere, men fortsatt ikke presis på noen måte. Dette er litt synd. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men det er rart at det er så stor forskjell på de ulike adapterne. Det kan være derfor det er mulig å fokusere så langt forbi både korteste og lengste fokusindikator. Ellers kunne du mistet uendelig fokus. Vi hadde satt mer pris på om ting var lagd mer presis.
Når det er sagt, kan du fokusere så nært, at største forstørrelse blir større enn 1:2. Det betyr at du kan ta ganske detaljerte nærbilder, og fortsatt ha stor fokusavstand. Den minste fokusavstanden jeg fikk med Fujifilm var 106cm. Noe mindre med Canon.
Bildekvalitet
Speilteler har aldri vært kjent for høyest mulig bildekvalitet. Vi håpet at det hadde bedret seg med en helt ny modell, men dessverre ser vi fortsatt at bildene ikke er spesielt skarpe, selv midt i bildet. Det er, som sagt, ikke mulig å blende ned for å få skarpere bilder heller.
Hvem er dette objektivet for?
Jeg motsto fristelsen til å sammenlikne bildekvaliteten med en meget god 100-400mm telezoom fra Fujifilm. Det er ikke veldig relevant å sammenlikne et objektiv til 3000 kroner med et til 20 000 kroner.
Når man tar ulempene med dette objektivet i betraktning, står vi igjen med en målgruppe av svært budsjettbevisste brukere som trenger så lang brennvidde, men ikke har midler til å betale for de dyrere objektivene der ute. Det nest billigste objektivet du får med tilsvarende brennvidde er en Tamron 18-400mm til 8765 kroner.
Du kan fint ta bilder av stillestående motiver i godt lys, eller fra stativ. Derfor kan du fint ta det med deg på safari, hvis du har et enkelt systemkamera og ikke ønsker å investere store penger i teleobjektiv for den ene anledningen. Hvis du for eksempel vil ta bilder av båtene som seiler forbi verandaen din, kan det brukes til det også. En av de mest interessante bruksområdene kan likevel være til makro. Der bruker man stort sett manuell fokus og stativ allikevel, så mange av ulempene forsvinner. At du kan jobbe på over 1 meter avstand, og fortsatt få 0,5x forstørrelse er ganske interessant. Men det kan være det mangler litt skarphet til dette bruket.
Konklusjon
Er du på et svært trangt budsjett, og ikke skal ta bilde av ting i bevegelse, eller du gjerne bruker stativ, er dette absolutt noe å vurdere.
Kan du gå opp i pris, vil vi anbefale et mer tradisjonelt objektiv med autofokus, bildestabilisator, og høyere bildekvalitet.
Tokina SZX 400mm f/8 Reflex er godt bygd og virker solid, men vi ønsker oss mer presisjon i konstruksjonen av adapterne. Vi hadde kanskje håpet at det hadde skjedd en større utvikling på speilteler på 30 år. Men om ikke annet, så kan du nå få speil også til ditt speilløse kamera.
Klikk på bildene for å se dem i større format.
_________________________________________________
Her finner du objektivet i nettbutikken.
Før vi begynner, la oss se på hva en speiltele egentlig er. I stedet for en rekke linseelementer, laget av eksotiske materialer, stablet etter hverandre og belagt med høyteknologisk coating, er en speiltele et rør bestående av et stort speil, som lyset treffer, som reflekteres opp til et mindre speil, som igjen reflekterer lyset tilbake gjennom det store speilet og ut på baksiden, slik at kameraet kan fange opp lyset. Det fungerer på samme måte som et speilteleskop, og prinsippet ble utviklet av Isaak Newton. Men der speilteleskopene har blitt totalt dominerende over linseteleskopene, har de ikke slått an like godt som kameraobjektiver.
Speilteler har noen interessante egenskaper som skiller dem fra vanlige teleobjektiver. De har fast blenderåpning, vanligvis på f/8. Det er ekstremt lette og kompakte, og den enkle konstruksjonen gjør dem svært billige.
Ulempen er at bildekvaliteten aldri har vært like høy som på vanlige objektiver, og på grunn av det lille speilet som står midt i «synet» på objektivet, vil høylys ute av fokus være smultringformet, noe mange ikke synes er spesielt pent.
Speiltele i 2020
Jeg fikk min første speiltele tidlig på 90-tallet. Den var liten og billig, så en student hadde råd til den, og jeg kunne lett ta den med meg.
I går fikk jeg tak i en helt ny modell fra Tokina, en 400mm f/8, og jeg fikk umiddelbart lyst til å teste den for å se hvordan slikt utstyr blir oppfattet i dag.
Byggekvalitet
Jeg pakket opp esken, og fant selve objektivet med solblender. Det hele virker svært godt skrudd sammen og i høy kvalitet. Solblenderen er i metall og ser ut til å skjerme meget godt.
Objektivet leveres uten vanlig fatning, men du kjøper med en adapter eller to for å sette det på det eller de kameraene du ønsker. Jeg tok med en adapter for Fujifilm X og en for Canon EF.
Det første jeg merket med adapterne var at det var en løs metallring innerst. I den lille bruksanvisningen som fulgte med, sto det at den var løs, så du kunne vri objektivet slit at det sto den veien du ønsket på kameraet, og at man måtte skru den fast før man satte adapteren på objektivet. Da lurer jeg litt på hvorfor den var løs i utgangspunktet. Har du et bitte lite, flatt skrujern, er det gjort på sekunder å feste det. Det er bare en pussig løsning.
Objektivet har fokusskala som går fra 1,15m til uendelig. Det pussige er at du kan fokusere både nærmere og lengre unna enn endene på skalaen. Mer om det senere.
I bruk
I 2020 har speilteler fortsatt ikke fått autofokus og de har ikke fått bildestabilisator. Det betyr at du må fokusere selv, og du må holde kameraet stødig når du jobber. Det var vanskelig å gå under 1/500s og fortsatt få skarpe bilder.
Fokusringen er bred med helt riktig motstand, og det er derfor lett å fokusere presist. Men man må ha hjelp fra kameraet for å det riktig. De fleste kameraer i dag har funksjoner for å hjelpe deg å stille skarpt, så det går ganske greit hvis du har god tid. Men det er ikke et objektiv som egner seg for bevegelige motiver. Til det er dybdeskarpheten for liten og fokuseringen for krevende.
Jeg setter objektivet på et Fujifilm X-T4. Dette er et kamera med stabilisator på bildebrikken. Dessverre er slike stabilisatorer veldig lite effektive på så lange brennvidder, så i praksis er du uten stabilisering, og må tilpasse lukkertiden til det. Det betyr at på et APS-C-kamera skal du ha stødige hender for klare lengre lukkertider enn 1/500s, og med blender f/8, betyr det at du trenger ganske mye lys for å fotografere håndholdt.
Jeg legger merke til en pussig ting, og det er at når jeg fokuserer på et motiv som er mange hundre meter unna, står fokusskalaen på objektivet et sted mellom 6 og 7 meter. Fokuserer jeg på det fjerneste jeg ser, står den på nærmere 30 meter, men fortsatt ikke på uendelig, og som sagt, kan man fokusere langt forbi uendelig. Det er pussig, og kan tyde på at adapteret jeg satte på ikke er presist lagd.
Jeg prøver derfor med adapter til Canon i stedet. Da kan jeg fokusere litt nærmere, og på lange avstander er fokusindikatoren riktigere, men fortsatt ikke presis på noen måte. Dette er litt synd. Vi vet ikke hvorfor det er sånn, men det er rart at det er så stor forskjell på de ulike adapterne. Det kan være derfor det er mulig å fokusere så langt forbi både korteste og lengste fokusindikator. Ellers kunne du mistet uendelig fokus. Vi hadde satt mer pris på om ting var lagd mer presis.
Når det er sagt, kan du fokusere så nært, at største forstørrelse blir større enn 1:2. Det betyr at du kan ta ganske detaljerte nærbilder, og fortsatt ha stor fokusavstand. Den minste fokusavstanden jeg fikk med Fujifilm var 106cm. Noe mindre med Canon.
Bildekvalitet
Speilteler har aldri vært kjent for høyest mulig bildekvalitet. Vi håpet at det hadde bedret seg med en helt ny modell, men dessverre ser vi fortsatt at bildene ikke er spesielt skarpe, selv midt i bildet. Det er, som sagt, ikke mulig å blende ned for å få skarpere bilder heller.
Hvem er dette objektivet for?
Jeg motsto fristelsen til å sammenlikne bildekvaliteten med en meget god 100-400mm telezoom fra Fujifilm. Det er ikke veldig relevant å sammenlikne et objektiv til 3000 kroner med et til 20 000 kroner.
Når man tar ulempene med dette objektivet i betraktning, står vi igjen med en målgruppe av svært budsjettbevisste brukere som trenger så lang brennvidde, men ikke har midler til å betale for de dyrere objektivene der ute. Det nest billigste objektivet du får med tilsvarende brennvidde er en Tamron 18-400mm til 8765 kroner.
Du kan fint ta bilder av stillestående motiver i godt lys, eller fra stativ. Derfor kan du fint ta det med deg på safari, hvis du har et enkelt systemkamera og ikke ønsker å investere store penger i teleobjektiv for den ene anledningen. Hvis du for eksempel vil ta bilder av båtene som seiler forbi verandaen din, kan det brukes til det også. En av de mest interessante bruksområdene kan likevel være til makro. Der bruker man stort sett manuell fokus og stativ allikevel, så mange av ulempene forsvinner. At du kan jobbe på over 1 meter avstand, og fortsatt få 0,5x forstørrelse er ganske interessant. Men det kan være det mangler litt skarphet til dette bruket.
Konklusjon
Er du på et svært trangt budsjett, og ikke skal ta bilde av ting i bevegelse, eller du gjerne bruker stativ, er dette absolutt noe å vurdere.
Kan du gå opp i pris, vil vi anbefale et mer tradisjonelt objektiv med autofokus, bildestabilisator, og høyere bildekvalitet.
Tokina SZX 400mm f/8 Reflex er godt bygd og virker solid, men vi ønsker oss mer presisjon i konstruksjonen av adapterne. Vi hadde kanskje håpet at det hadde skjedd en større utvikling på speilteler på 30 år. Men om ikke annet, så kan du nå få speil også til ditt speilløse kamera.
Klikk på bildene for å se dem i større format.
_________________________________________________
Her finner du objektivet i nettbutikken.
Ekstremt kompakt og lite. Her ved siden av Fujifilm 100-400mm
Du kan få forstørrelser på inntil 1:2. Det gir et utsnitt på ned til 4,4cm på langsiden.
Objektivet er kanskje best på noen meters fokusavstand. Her ca. 6m.
På lang avstand mister man noe skarphet.
Du taper en del kontrast i motlys. Legg også merke til de smultringformete høylysene nede til høyre.
