De første hundre årene

Det finnes neppe noe annet kameramerke i denne verden som er omgitt av den samme legendestatusen som Leica. Det karakteristiske utseendet, den mekaniske kvaliteten og den nærmest mytiske optikken er kjent langt utenfor fotoentusiastenes sirkler. Navnet er nærmest et synonym for kvalitet, og dette er en kjensgjerning som produsenten har visst å utnytte.

Én viktig grunn til suksessen er selvfølgelig alle de tunge navnene som er så uløselig knyttet til merket. Fotografer som Cartier-Bresson, Robert Capa og svært mange andre etablerte seg nettopp ved hjelp av en Leica. For eksempel Elliot Erwitt, som også var blant de inviterte gjestene under åpningen. Kjente Leica-fotografer blir behørig hedret i Leica-galleriet som er en del av besøkssenteret ved det nye fabrikkanlegget. Her finner du bilder som forandret historiens gang, og som minner oss på hvor viktig fotografiet fortsatt er – selv i en verden der vi blir bombardert av film og bilder fra alle kanter. Det er en god påminnelse.

Her finnes selvfølgelig også en Leica-butikk med alt et entusiasthjerte kan begjære av kostbare kameraer og tilbehør, eller i hvert fall en T-skjorte med tekster og logoer for de innvidde, hvis budsjettet er begrenset. En svartmalt korridor strekker seg et stykke inn i selve fabrikklokalet, og her kan de besøkende få et innblikk i produksjonen av optikk og kameraer gjennom store vinduer. Fascinerende for alle som er teknisk interessert, og spesielt for dem som har et lidenskapelig forhold til merket.

Og dem er det mange av. Under åpningen var det besøkende fra alle verdenshjørner, og det er utvilsomt mange som ser på Leica nettopp som et "livsstilstilbehør". Her er det sjeiker og nyrike kinesere med spesiallagde Leicaer med farget skinn som matcher designerbrillene og -klærne, i tillegg til profesjonelle fotografer og entusiaster som gladelig betaler flere månedslønner for å tilfredsstille en dyp lidenskap.

Til daglig jobber rundt 700 ansatte i de arkitekttegnede lokalene, og det er lett å bli misunnelig på arbeidsplassen deres. Arkitektene gruber + kleine-kraneburg har tegnet det futuristiske komplekset som har et samlet areal på 27 000 kvadratmeter, og er du det minste interessert i arkitektur, er dette et sted du kan oppholde deg lenge. Blir du overveldet av alle inntrykkene og sliten av å stå og gå, finnes det en passe futuristisk kafé på plassen foran hovedbygningen. Men husk solbriller; det er lett å bli snøblind av all den hvite steinen.

Leica har utvilsomt følt presset fra konkurrentene under overgangen til en digital tidsalder, men det er ingen tvil om at de har lykkes – ikke minst takket være en suveren evne til å utnytte merkevarenavnet for hva det er verdt. Riktignok etterlater besøket i selve fabrikken liten tvil om at produktet og kvaliteten er i en klasse for seg, men det er umulig å overse at Leica også leverer produkter som appellerer til forfengelighet og velfylte lommebøker – på samme måte som biler i øvre luksusklasse.

Men nettopp når slike tanker melder seg, er det forfriskende å betrakte åttiåringen med knelange kortbukser, kakiskjorte, et hår og et smil i Einstein-klassen, med en M3 som er mer messing enn svart, der han rusler forbi og gir en god dag i designerfolket. En fremtoning like autentisk som det velbrukte kameraet han bærer på.

Reiseinformasjon: Wetzlar ligger midt i delstaten Hessen, en times bilkjøring nord for Frankfurt. De fleste flyselskaper flyr strekningen Oslo–Frankfurt, og turen tar knapt to timer.

For ordens skyld skal vi nevne at presseturen ble betalt av Leica.