Skrevet av Christine TolpinrudKjendisportretter ser ut til å være et av stikkordene på årets Nordic Light. I løpet av den første dagen har vi sett utallige portretter av Hollywoodstjerner, musikere og forfattere, i flere omganger. Men Abe Frajndlich har ikke bare portrettert kjendiser i løpet av sin lange karriere. Han har også portrettert de som står bak kameraet. I fjor kom boken Penelope's Hungry Eyes ut, en omfattende samling portretter av fotografer tatt gjennom 40 år.
Anonyme fotografer
Grunnlaget for prosjektet ble sådd helt i starten av karrieren, da han var i lære hos den legendariske fotografen Minor White.
- Jeg bodde hos Minor White og hver kveld kikket jeg gjennom bøkene hans om fotohistorie. Jeg så bildene til alle disse fantastiske fotografene, og ble nysgjerrig på hvem alle disse anonyme menneskene som hadde forandret vår visuelle verden var, forteller Frajndlich.
Det eldste bildet i boken er fra 1972 og er av Minor White som poserer med tre nakne menn. Gjennom 70- og 80-tallet portretterte han flere kjente fotografer, som Robert Frank og Imogen Cunningham. Men det var allikevel ikke før i 1988 at prosjektet egentlig begynte. Life Magazine ønsket en serie med bilder av fotografiets førstedamer. Frajndlich reiste ut og portretterte blant annet Berenice Abbott og Ruth Bernhard. Men da han var ferdig, følte han at prosjektet var en anelse sexistisk.
- Hva med mennene, tenkte jeg. Så jeg spurte om jeg ikke kunne fotografere de også, og det sa de ja til.
Frajndlich reiste ut igjen og fotograferte legender som Aaron Siskind, Manuel Alvarez Bravo og Alfred Eisenstadt. Kodak så bildene og ga han et stipend til å fortsette å portrettere fotografer i to år. Så skulle prosjektet bli bok. Men noe gikk galt.
- Boken skulle egentlig gis ut i 1990. Vi hadde en avtale med et forlag, men i Kodak ble alt avgjort med et håndtrykk, og ingen kontrakt. Kodak hadde begynt å lage "instant" kameraer på den tiden, men ble dømt for å ha stjålet patenter fra Polaroid og måtte betale dem $2.7 milliarder i erstatning. Da fikk den profesjonelle avdelingen av Kodak lide og boken ble skrinlagt. Og siden vi ikke hadde skrevet kontrakt, så tilfalt alle bildene meg, forteller Frajndlich til foto.no.
Handler om fotografen
Frajndlich fortsatte med prosjektet på egen hånd. Han portretterte Annie Leibovitz, Duane Michals, Daido Moriyama og andre kjente fotografer. Noen ble gjort på oppdrag, andre valgte han selv. Mens noen av bildene i boken er snapshots fotografert ved boksigneringer og andre events, er de aller fleste oppstilte portretter, fotografert i fotografenes hjemmemiljø.
Elliot Erwitt er avbildet ved siden av en plastikkmodell av hans karakteristiske kord-bukser, Alfred Eisenstaedt er fotografert omgitt av sine mest kjente bilder, mens Cindy Sherman er fotografert med lukkede øyne, helt uten forkledning eller kostymer.
- Jeg har forsøkt å lage bilder som snakker om fotografen og som sier noe om deres stil og deres fotografiske historie, sier han og forteller at dette er gjennomgående i alle hans prosjekter.
- Jeg forsøker alltid å ta bilder som snakker om personen jeg fotograferer, jeg responderer til personen og forsøker å gjøre det i nået, i øyeblikket. Det betyr at jeg må få en følelse av hvem personen er ved å studere dem på forhånd, sier han og mener det ikke var noe vanskeligere å fotografere fotografer, enn det var å fotografere andre.
- De er bare mennesker, de og, akkurat som kjendisene.
Selv om bildene er oppstilte, hevder Frajndlich at han aldri planlegger et bilde på forhånd. Bildene blir til der og da, og han tar alt på sparket.
- Det er litt som å spille jazz med noen. Det er ikke alt skrevet ned på forhånd. Noen liker å bruke formler for hvordan de lager gode bilder, men sånn er ikke jeg. Jeg vet aldri på forhånd hva slags bilde jeg skal ta. Hvis jeg allerede har laget det i hodet mitt, så eksisterer det allerede, hva er vitsen med å lage det da? Jeg vet aldri hva slags bilder jeg skal lage i morgen.
Ferdig etter 40 år
Frajndlich fortsatte å portrettere fotografer i mange år, uten noen spesiell plan. Frem til 2005. Da fotograferte han Robert Frank på nytt, som på det tidspunktet var 82 år gammel.
- Da tenkte jeg, hvis du ikke fokuserer på dette nå, så kan du også fortsatt holde på med dette prosjektet når du er i 80-årene. Og det ville jeg ikke. Så jeg lagde meg en liste over folk jeg ville fotografere og bestemte meg for å gi ut bok når jeg var ferdig med den.
I fjor var tiden inne. 100 farge og sort/hvitt-bilder av noen av fotohistoriens viktigste, dyktigste og mest fascinerende fotografer er samlet mellom to permer, sammen med tekster om hvordan hvert enkelt ett av bildene ble til. Frajndlich er klar på at prosjektet nå er helt ferdig, og at det ikke er noe han kommer til å fortsette med videre. Å holde resultatet av 40 års arbeid mellom hendene, beskriver han som en god følelse.
- Jeg har drømt om dette så lenge, og nå er det endelig ferdig.
Abe Frajndlich
Anonyme fotografer
Grunnlaget for prosjektet ble sådd helt i starten av karrieren, da han var i lære hos den legendariske fotografen Minor White.
- Jeg bodde hos Minor White og hver kveld kikket jeg gjennom bøkene hans om fotohistorie. Jeg så bildene til alle disse fantastiske fotografene, og ble nysgjerrig på hvem alle disse anonyme menneskene som hadde forandret vår visuelle verden var, forteller Frajndlich.
Det eldste bildet i boken er fra 1972 og er av Minor White som poserer med tre nakne menn. Gjennom 70- og 80-tallet portretterte han flere kjente fotografer, som Robert Frank og Imogen Cunningham. Men det var allikevel ikke før i 1988 at prosjektet egentlig begynte. Life Magazine ønsket en serie med bilder av fotografiets førstedamer. Frajndlich reiste ut og portretterte blant annet Berenice Abbott og Ruth Bernhard. Men da han var ferdig, følte han at prosjektet var en anelse sexistisk.
- Hva med mennene, tenkte jeg. Så jeg spurte om jeg ikke kunne fotografere de også, og det sa de ja til.
Frajndlich reiste ut igjen og fotograferte legender som Aaron Siskind, Manuel Alvarez Bravo og Alfred Eisenstadt. Kodak så bildene og ga han et stipend til å fortsette å portrettere fotografer i to år. Så skulle prosjektet bli bok. Men noe gikk galt.
- Boken skulle egentlig gis ut i 1990. Vi hadde en avtale med et forlag, men i Kodak ble alt avgjort med et håndtrykk, og ingen kontrakt. Kodak hadde begynt å lage "instant" kameraer på den tiden, men ble dømt for å ha stjålet patenter fra Polaroid og måtte betale dem $2.7 milliarder i erstatning. Da fikk den profesjonelle avdelingen av Kodak lide og boken ble skrinlagt. Og siden vi ikke hadde skrevet kontrakt, så tilfalt alle bildene meg, forteller Frajndlich til foto.no.
Handler om fotografen
Frajndlich fortsatte med prosjektet på egen hånd. Han portretterte Annie Leibovitz, Duane Michals, Daido Moriyama og andre kjente fotografer. Noen ble gjort på oppdrag, andre valgte han selv. Mens noen av bildene i boken er snapshots fotografert ved boksigneringer og andre events, er de aller fleste oppstilte portretter, fotografert i fotografenes hjemmemiljø.
Elliot Erwitt er avbildet ved siden av en plastikkmodell av hans karakteristiske kord-bukser, Alfred Eisenstaedt er fotografert omgitt av sine mest kjente bilder, mens Cindy Sherman er fotografert med lukkede øyne, helt uten forkledning eller kostymer.
- Jeg har forsøkt å lage bilder som snakker om fotografen og som sier noe om deres stil og deres fotografiske historie, sier han og forteller at dette er gjennomgående i alle hans prosjekter.
- Jeg forsøker alltid å ta bilder som snakker om personen jeg fotograferer, jeg responderer til personen og forsøker å gjøre det i nået, i øyeblikket. Det betyr at jeg må få en følelse av hvem personen er ved å studere dem på forhånd, sier han og mener det ikke var noe vanskeligere å fotografere fotografer, enn det var å fotografere andre.
- De er bare mennesker, de og, akkurat som kjendisene.
Selv om bildene er oppstilte, hevder Frajndlich at han aldri planlegger et bilde på forhånd. Bildene blir til der og da, og han tar alt på sparket.
- Det er litt som å spille jazz med noen. Det er ikke alt skrevet ned på forhånd. Noen liker å bruke formler for hvordan de lager gode bilder, men sånn er ikke jeg. Jeg vet aldri på forhånd hva slags bilde jeg skal ta. Hvis jeg allerede har laget det i hodet mitt, så eksisterer det allerede, hva er vitsen med å lage det da? Jeg vet aldri hva slags bilder jeg skal lage i morgen.
Ferdig etter 40 år
Frajndlich fortsatte å portrettere fotografer i mange år, uten noen spesiell plan. Frem til 2005. Da fotograferte han Robert Frank på nytt, som på det tidspunktet var 82 år gammel.
- Da tenkte jeg, hvis du ikke fokuserer på dette nå, så kan du også fortsatt holde på med dette prosjektet når du er i 80-årene. Og det ville jeg ikke. Så jeg lagde meg en liste over folk jeg ville fotografere og bestemte meg for å gi ut bok når jeg var ferdig med den.
I fjor var tiden inne. 100 farge og sort/hvitt-bilder av noen av fotohistoriens viktigste, dyktigste og mest fascinerende fotografer er samlet mellom to permer, sammen med tekster om hvordan hvert enkelt ett av bildene ble til. Frajndlich er klar på at prosjektet nå er helt ferdig, og at det ikke er noe han kommer til å fortsette med videre. Å holde resultatet av 40 års arbeid mellom hendene, beskriver han som en god følelse.
- Jeg har drømt om dette så lenge, og nå er det endelig ferdig.
Abe Frajndlich
Christine Tolpinrud
Dette bildet til Abe Frajndlich fra et tidligere prosjekt har blitt brukt på plakater, brosjyrer og postkort for å promotere festivalen. - Det er så fantastisk, det kunne aldri skjedd i USA, sier han og insisterer på å la seg fotografere med dem.
Cindy Sherman, 1987
Abe Frajndlich
Minor White, 1972
Abe Frajndlich
Dennis Hopper, 1988
Abe Frajndlich