Skrevet av Maria LundbergJeg hadde hørt noen rykter, og i går fikk jeg se at det er helt sant: sju erfarne fotografer kjent fra ulike fotografiske sjangre har gått sammen om å gi liv til fotobloggen blender8.com, - et prosjekt med ambisjon om å dele erfaringer og inspirere. I en allerede uoversiktlig jungel av fotoblogger, satser blender8 offensivt på å bidra med noe nytt i en fin fusjon av personlig profesjonalitet.
Den fotofusjonerte kjernen utgjøres av Andreas Smaaland, Bjørn Opsahl, Espen Wallin, Erik Asla, Paal Audestad, Pål Laukli og Sebastian Ludvigsen. Alle har de markert seg både nasjonalt og internasjonalt med sine bilder. Og nå altså også på blogg!
- Gratulerer med blender8, Bjørn! Hvor, når og hvordan ble idéen født?
- Idéen har vel utspring i at alle sammen er teknofile innerst inne, og bruker en del tid på å spionere på naboen. Ordet blogg har vi sikkert fnyst høylytt av ved mange anledninger, for nå å forstå at det er jo faktisk forbanna gøy å tyne seg selv gjennom en skriveprosess. Det er lærerikt for oss som er godt vant og godt skjult bak store kameraer og stativer dagen lang, å blottlegge seg på en blogg. Men vi er sju stykker under samme paraply, så vi er ikke helt alene, det er deilig. Vi fotografer er hemmelighetskremmende einstøinger, vi har jo liksom ingen kantine å gå i for å treffe kollegaer. Dette er opplagt komfortabelt for oss.
- Hvorfor navnet blender8?
- Blender 8 er den optimale blender på de fleste primes (fast optikk), og vi er en salig gjeng forskjellige folk blandet sammen. I en blender .erm. Ikke så høytsvevende egentlig.
- Hvorfor sju menn og ingen kvinner?
-Vi har ikke hatt kvoteringsmøter, det bare ble slik. Men vi er helt åpne, om den rette kommer inn.
- Dere sier på bloggens velkomstside, at dere har en intensjon om å dele erfaringer med andre, ikke fra kameranerdens standpunkt, men mer i forhold til den menneskelige dimensjonen som preger jobben deres som fotograf. Hva karakteriserer dere sju som mennesker i forhold til det standpunktet dere har og tar bak kamera?
- Jeg tror at bildene våre reflekterer godt hvem vi er som mennesker. Selv om Andreas Smaaland er langt søtere enn det fotografiene hans skulle tilsi, hehe. Vi er ganske forskjellige som fotografer og mennesker, men vi er flinke til å drikke øl sammen.
- Dere satser på at det fins sjeler der ute som vil la seg inspirere av deres brokete, trøblete, suksessfulle, ærlige, tenkende gruppe fotografer. Hvem er det dere ønsker å inspirere? Er det alle, hvermansen og folk flest eller har dere noen spesielle målgrupper i sikte?
- Alle og hvermannsen! Vi skriver bredt, og det finnes sikkert folk der ute som lar seg inspirere, selv om de kanskje ikke driver med fotografi.
- Det er, som dere selv konstaterer, et overveldende univers av fotoblogger der ute. Hvilken forskjell ønsker dere å bidra med og utgjøre?
- Vi er allerede forskjellige fra de fleste fotoblogger i Norge, det er det ingen tvil om. Jeg tror variasjonen og at vi finnes under samme tak gjør forskjellen. Og vi kommer definitivt ikke med how-to-reportasjer eller tutorials på kamerarensing. Vi kommer til å snakke om hva som skjer før lysene skrus på, hva som skjer bak og hva som skjer når lysene slukkes.
- Du er for de fleste kjent som en fotograf med oppdrag av et internasjonalt omfang som tilsier at du helt sikkert ikke sitter arbeidsledig og tvinner tomler. Det er lett å tenke at du garantert ikke er avhengig av et slikt bloggprosjekt for å markedsføre deg som fotograf. Altså ligger det noe annet under her. Hva er din personlige motivasjon for å gjøre dette?
- Jeg besitter først og fremst en skapertrang. Jeg har hatt tid til å skape dette, og jeg underholdes godt av mine egne syltynne tekster i blant og ser at det kunne trenges meget skolering. Det er en tasteøvelse for meg, og jeg liker at vi har laget noe nytt. Det gir alltid en fin følelse. Og selvfølgelig; jeg har lenge ønsket å lese om hva de andre gutta tenker og driver med. Jeg liker å spionere på naboen som alle andre.
-Visuelt sett ligger dere sju fotografene sammenlagt ganske mange lysår fra hverandre. Hva motiverer dere til dette kollektive prosjektet?
- Jeg er rimelig bombesikker på at vi liker å spionere på hverandre, men også bare å skrive, fordi vi liker å lese. Hadde vi vært veldig like i uttrykket tror jeg det ikke hadde hatt noe for seg, hverken for lesere eller oss selv.
- Dere ikke bare viser bilder og bruker blender8 som et dynamisk galleri, - dere skriver også. Tradisjonelt vegrer jo mange fotografer seg for å kaste seg utpå tastaturet, ofte med en halvkvedet referanse til danseren Isadora Duncan som en gang i tiden skal ha sagt at hvis hun hadde kunnet snakke om det, hadde hun ikke trengt å danse det (If I could say it I didn´t have to dance it, red.anm). Hva er det dere får sagt på denne bloggen som er viktig for dere å kommunisere i tillegg til bildene?
-Isadora Duncan mistet hodet stakkar. Bokstavlig talt. Men da kan jeg bare parafrasere den vidunderlige danserinnen: If we could shoot it, we would not have to write it.
- Så langt er det, - til tross for at dere er ulike fotografer - en felles stemningsnerve i de tekstene jeg har lest, - det er ladet med øyeblikket her og nå, med en sterk personlig fortellerstemme. Det handler mest om den indre tilstanden og minst om den ytre kameramekanikken. Har dere snakket mye om hvordan dere ønsker å formidle i det skriftlige, eller er det tilfeldig at dere ligger såpass tett i det fortellermessige uttrykket, skriftlig?
-Det er ikke tilfeldig at disse gutta er venner, vil jeg påstå. Når vi møtes snakkes det gjerne om de samme heltene, som regel ikke fotografer. Vi er fotonerder, og forviller oss inn på kameragnuring i blant, men det varer ikke lenge. Vi snakker om Hunter S. Thompson, Johnny Depp, Marlon Brando, Jack Kerouac, Howard Hughes, Miles Davis, Motley Crue osv. Det speiles vel i hva vi vil fortelle hverandre på bloggen også. Vi er opptatt av indre prosesser i forbindelse med yrket vi har valgt (eller hobbyen vi har fucka opp), og liker å lese tekst som er inderlig og ærlig. Og vips så ble det slik. Men ikke helt tilfeldig som du skjønner.
- Er det åpning for at lesere og publikum eventuelt kan bidra på bloggen med innhold? Tar dere opp nye medlemmer?
-Vi ser på muligheten for å utvide stallen om en stund muligens, og det ved fullstendig demokratisk valg over et glass Absinthe i Frimurerlosjens leide lokaler.... Vi ønsker veldig gjerne kommentarer, og vi kommer veldig snart til å utlyse en fotokonkurranse, med et fint kamera som første premie.
- Hvis du nå tenker fremover til 21.juni 2012, - hva kan dere se tilbake til når et år har gått?
- At vi kanskje har bidratt til fotografiet generelt, inspirert folk og levert ørefiker fulle av kjærlighet til alle som kommer innom. Så blir det jo julebord med taler og masse nostalgisk grining og skulderklapping.
- Dere lokker oss med at det i morgen tirsdag 21 juni vil være direkte inne fra heftig lansering fra kameraverdenen. Kan du sie noe mer om hva som skal skje på denne dagen?
- Det kan jeg dessverre ikke, men det er store saker for noen av oss!
- Til sist: Hva tror du at den nye bloggteknologien og sosiale medier betyr for fotografer og fotografiet? Forandrer det måten å oppleve fotografiet på, og det å fotografere?
- Jeg kan bare snakke for Blender 8 der; jeg håper at ved å gi innpass i våre prosesser som profesjonelle fotografer, kan vi gi et bredt innblikk i hverdagen vår, og kanskje man kan lære av våre feil. Som å ikke dra på hai-fotosafari når man er klein. Hadde jeg hatt muligheten som nettet gir med blogger og sosiale medier når jeg startet opp, hadde jeg vært en langt bedre fotograf i dag!
Bloggen blender8.com
Den fotofusjonerte kjernen utgjøres av Andreas Smaaland, Bjørn Opsahl, Espen Wallin, Erik Asla, Paal Audestad, Pål Laukli og Sebastian Ludvigsen. Alle har de markert seg både nasjonalt og internasjonalt med sine bilder. Og nå altså også på blogg!
- Gratulerer med blender8, Bjørn! Hvor, når og hvordan ble idéen født?
- Idéen har vel utspring i at alle sammen er teknofile innerst inne, og bruker en del tid på å spionere på naboen. Ordet blogg har vi sikkert fnyst høylytt av ved mange anledninger, for nå å forstå at det er jo faktisk forbanna gøy å tyne seg selv gjennom en skriveprosess. Det er lærerikt for oss som er godt vant og godt skjult bak store kameraer og stativer dagen lang, å blottlegge seg på en blogg. Men vi er sju stykker under samme paraply, så vi er ikke helt alene, det er deilig. Vi fotografer er hemmelighetskremmende einstøinger, vi har jo liksom ingen kantine å gå i for å treffe kollegaer. Dette er opplagt komfortabelt for oss.
- Hvorfor navnet blender8?
- Blender 8 er den optimale blender på de fleste primes (fast optikk), og vi er en salig gjeng forskjellige folk blandet sammen. I en blender .erm. Ikke så høytsvevende egentlig.
- Hvorfor sju menn og ingen kvinner?
-Vi har ikke hatt kvoteringsmøter, det bare ble slik. Men vi er helt åpne, om den rette kommer inn.
- Dere sier på bloggens velkomstside, at dere har en intensjon om å dele erfaringer med andre, ikke fra kameranerdens standpunkt, men mer i forhold til den menneskelige dimensjonen som preger jobben deres som fotograf. Hva karakteriserer dere sju som mennesker i forhold til det standpunktet dere har og tar bak kamera?
- Jeg tror at bildene våre reflekterer godt hvem vi er som mennesker. Selv om Andreas Smaaland er langt søtere enn det fotografiene hans skulle tilsi, hehe. Vi er ganske forskjellige som fotografer og mennesker, men vi er flinke til å drikke øl sammen.
- Dere satser på at det fins sjeler der ute som vil la seg inspirere av deres brokete, trøblete, suksessfulle, ærlige, tenkende gruppe fotografer. Hvem er det dere ønsker å inspirere? Er det alle, hvermansen og folk flest eller har dere noen spesielle målgrupper i sikte?
- Alle og hvermannsen! Vi skriver bredt, og det finnes sikkert folk der ute som lar seg inspirere, selv om de kanskje ikke driver med fotografi.
- Det er, som dere selv konstaterer, et overveldende univers av fotoblogger der ute. Hvilken forskjell ønsker dere å bidra med og utgjøre?
- Vi er allerede forskjellige fra de fleste fotoblogger i Norge, det er det ingen tvil om. Jeg tror variasjonen og at vi finnes under samme tak gjør forskjellen. Og vi kommer definitivt ikke med how-to-reportasjer eller tutorials på kamerarensing. Vi kommer til å snakke om hva som skjer før lysene skrus på, hva som skjer bak og hva som skjer når lysene slukkes.
- Du er for de fleste kjent som en fotograf med oppdrag av et internasjonalt omfang som tilsier at du helt sikkert ikke sitter arbeidsledig og tvinner tomler. Det er lett å tenke at du garantert ikke er avhengig av et slikt bloggprosjekt for å markedsføre deg som fotograf. Altså ligger det noe annet under her. Hva er din personlige motivasjon for å gjøre dette?
- Jeg besitter først og fremst en skapertrang. Jeg har hatt tid til å skape dette, og jeg underholdes godt av mine egne syltynne tekster i blant og ser at det kunne trenges meget skolering. Det er en tasteøvelse for meg, og jeg liker at vi har laget noe nytt. Det gir alltid en fin følelse. Og selvfølgelig; jeg har lenge ønsket å lese om hva de andre gutta tenker og driver med. Jeg liker å spionere på naboen som alle andre.
-Visuelt sett ligger dere sju fotografene sammenlagt ganske mange lysår fra hverandre. Hva motiverer dere til dette kollektive prosjektet?
- Jeg er rimelig bombesikker på at vi liker å spionere på hverandre, men også bare å skrive, fordi vi liker å lese. Hadde vi vært veldig like i uttrykket tror jeg det ikke hadde hatt noe for seg, hverken for lesere eller oss selv.
- Dere ikke bare viser bilder og bruker blender8 som et dynamisk galleri, - dere skriver også. Tradisjonelt vegrer jo mange fotografer seg for å kaste seg utpå tastaturet, ofte med en halvkvedet referanse til danseren Isadora Duncan som en gang i tiden skal ha sagt at hvis hun hadde kunnet snakke om det, hadde hun ikke trengt å danse det (If I could say it I didn´t have to dance it, red.anm). Hva er det dere får sagt på denne bloggen som er viktig for dere å kommunisere i tillegg til bildene?
-Isadora Duncan mistet hodet stakkar. Bokstavlig talt. Men da kan jeg bare parafrasere den vidunderlige danserinnen: If we could shoot it, we would not have to write it.
- Så langt er det, - til tross for at dere er ulike fotografer - en felles stemningsnerve i de tekstene jeg har lest, - det er ladet med øyeblikket her og nå, med en sterk personlig fortellerstemme. Det handler mest om den indre tilstanden og minst om den ytre kameramekanikken. Har dere snakket mye om hvordan dere ønsker å formidle i det skriftlige, eller er det tilfeldig at dere ligger såpass tett i det fortellermessige uttrykket, skriftlig?
-Det er ikke tilfeldig at disse gutta er venner, vil jeg påstå. Når vi møtes snakkes det gjerne om de samme heltene, som regel ikke fotografer. Vi er fotonerder, og forviller oss inn på kameragnuring i blant, men det varer ikke lenge. Vi snakker om Hunter S. Thompson, Johnny Depp, Marlon Brando, Jack Kerouac, Howard Hughes, Miles Davis, Motley Crue osv. Det speiles vel i hva vi vil fortelle hverandre på bloggen også. Vi er opptatt av indre prosesser i forbindelse med yrket vi har valgt (eller hobbyen vi har fucka opp), og liker å lese tekst som er inderlig og ærlig. Og vips så ble det slik. Men ikke helt tilfeldig som du skjønner.
- Er det åpning for at lesere og publikum eventuelt kan bidra på bloggen med innhold? Tar dere opp nye medlemmer?
-Vi ser på muligheten for å utvide stallen om en stund muligens, og det ved fullstendig demokratisk valg over et glass Absinthe i Frimurerlosjens leide lokaler.... Vi ønsker veldig gjerne kommentarer, og vi kommer veldig snart til å utlyse en fotokonkurranse, med et fint kamera som første premie.
- Hvis du nå tenker fremover til 21.juni 2012, - hva kan dere se tilbake til når et år har gått?
- At vi kanskje har bidratt til fotografiet generelt, inspirert folk og levert ørefiker fulle av kjærlighet til alle som kommer innom. Så blir det jo julebord med taler og masse nostalgisk grining og skulderklapping.
- Dere lokker oss med at det i morgen tirsdag 21 juni vil være direkte inne fra heftig lansering fra kameraverdenen. Kan du sie noe mer om hva som skal skje på denne dagen?
- Det kan jeg dessverre ikke, men det er store saker for noen av oss!
- Til sist: Hva tror du at den nye bloggteknologien og sosiale medier betyr for fotografer og fotografiet? Forandrer det måten å oppleve fotografiet på, og det å fotografere?
- Jeg kan bare snakke for Blender 8 der; jeg håper at ved å gi innpass i våre prosesser som profesjonelle fotografer, kan vi gi et bredt innblikk i hverdagen vår, og kanskje man kan lære av våre feil. Som å ikke dra på hai-fotosafari når man er klein. Hadde jeg hatt muligheten som nettet gir med blogger og sosiale medier når jeg startet opp, hadde jeg vært en langt bedre fotograf i dag!
Bloggen blender8.com
Andreas Smaaland
Motel Story.
Erik Asla
Hey Sister.
Bjørn Opsahl
Le Parisien
Espen Wallin
Pål Laukli
Paal Audestad
Grasrotadelen
Sebastian Ludvigsen