Den lille verden i et voksent perspektiv

Bokens tittel The Giant`s Living Room leder tankene mot et skjønnlitterært fantasiunivers. Jeg tenker på SVK og Roald Dahls fantastiske verdener som var så viktige for meg da jeg var barn, men som jeg også i dag har stor glede av å dykke inn i. Tittelen refererer til det å være bitteliten i en stor sammenheng – noe som både kan være en betryggende, men også en skremmende følelse.

I tillegg til å rette linsen mot sine egne barn, har Solholm hovedsakling fotografert motiver fra det som virker å være samme hjem. Scener med små leker, utsnitt av vinduer og lamper. Ulike former for lyskilder har vært en viktig del av Solholms prosjekt. Lyskilder representerte nemlig trygghet for henne som barn – noe de fleste av oss sikkert kan relatere oss til.

Solholm er utdannet grafisk designer. Hun har utviklet sin fotografiske stemme gjennom å delta på en rekke workshops med størrelser som Morten Krogvold, Galina Manikova, Keith Carter, Anders Petersen, Arno Rafael Minkkinen, Joyce Tenneson, Michael Acerman, Alex Webb og Rebecca Norris Webb.

Det fotografiske uttrykket til Solholm bærer selvsagt preg av disse referansene. Hun opererer med et billedspråk vi kjenner igjen blant annet hos Joyce Tenneson, med fokus på myke uttrykk av gråtoner og valører. Formalt sett refererer Solholm til den piktoralistiske perioden i fotohistorien.

The Giant`s Living Room er utført i et stilrent designuttykk hvor tittelen på forsiden er som skrevet med blyant. Omslaget har lerretstekstur, og papiret er tykt og matt. Et perfekt utgangspunkt for gjengivelse av denne fotografiske sjangeren. Boken åpnes av et nydelig dikt av Rebecca Norris Webb som også leder leseren - eller betrakteren av boken - i retning barndommen.

Forsidebildet er et sort/hvitt portrett av et lite menneske som henger med hodet nedover, og leker mellom to senger. Her kjenner jeg meg også igjen. For en deilig følelse det var å base i nyvasket sengetøy som barn, og lage en liten verden under dyna – hvor bare du regjerte. På baksiden av boken står et utdrag av diktet til Norris Webb skrevet over et fotografi av en vegg med et gammelt maleri, en stålampe og en sofafygg hvor en liten lekehest er plassert: “Remember when the world had seven rooms?”

For det er nemlig dette boken til Solholm handler om. Boken er ment som en hyllest til barnets lille verden. “The Giant`s Living Room” er en metafor på måten Solholm betrakter livet; vi mennesker er små og skjøre i forhold til verdens enorme landskap. Vi er som plassert i en kjempes stue.

- Vi tenker kanskje at barn er små, men er vi egentlig så mye større selv? Hvor stor er ikke barnets verden – om enn kun i fantasien? Vi bærer med oss oppvekstårenes erfaringer livet gjennom – og ofte skal det bare en lukt, en strofe eller et bilde til før vi kjenner stemningen som om det var i går. Det ukjentes spenning, den mørkredde følelsen, lekens glede. Gjennom fotografiene forsøker jeg å gå inn i dette igjen, finne en sti tilbake til den gangen – der vi alle har vært, forklarer Solholm.

Hun forteller at prosjektet som etter hvert ble boken The Giant`s Living Room begynte da hun i 2007 - etter å ha vært mest opptatt av dokumentarfotografi i noen år, heller begynte å besøke seg selv.

- Jeg hadde fått to barn, og barndommens minner og arkiverte stemninger ble sett på igjen, denne gang gjennom kamera. Jeg kan ikke si at jeg hadde et bevisst konsept i begynnelsen, utover det å være ærlig og ta denne sfæren på alvor, sier hun.

Gjennom sort/hvitt portretter av sine egne barns verden, gjenskaper Tone Elin Solholm minner om min egen barndom, og hvor stor – eller liten verden en gang var. Dette perspektivet tror jeg det er nyttig å gå tilbake til en gang i blant. Selv om man er voksen, er det fortsatt fint å tenke på at verden både kan være enormt stor – og bitteliten.