Jeg vil starte dette kapittelet med å se litt på hva man kan forvente seg av fotografiske muligheter på et mer generelt plan med noen eksempler fra et maritimt miljø. Som med all type fotografering handler det først og fremst om å se motiver og bestemme seg for utsnitt, også når man bruker iPhone.


På mange måter er det irrelevant å analysere filkvaliteten i det vide og det breie for et kamera som først og fremst er rettet mot et bredt publikum med (i denne sammenheng) liten interesse for tekniske finurligheter.

Typisk størrelse på JPG-filen er 1,5-3,5Mb. JPG-filen virker å være moderat komprimert, men bærer tydelig preg av støyredusering.


Dette er baugen på en båt der bunnsmurningen er smurt på både svært beskjedent og svært slurvete ... en liten rød flekk gjør det til et abstrakt motivutsnitt med snert


Hva er mer vel mer symbolmettet enn blodrødt mot uskyldshvitt?


Bildet over har en ekstrem belysning med direkte solrefleks i vannet og dype, mørke skygger. Dette gjør selvsagt at lysmåleren får en umulig jobb, her med utbrente høylys som resultat.


Dette bildet har en mer overkommelig belysning, med solen i ryggen er det kun indirekte reflekterende flater. Her avsløres imidlertid en av iPhone-kameraets største svakheter: Utbrente høylys i relativt håndterlig belysning. Dette avslører at den dynamiske kapasiteten til bildebrikken er merkbart dårligere enn i et rimelig speilreflekskamera.


Som eksemplene over viser, er det når jeg begynner å utfordre iPhone i litt mer krevende situasjoner at det avslører sine svake sider. Store kontraster takler det rett og slett ikke i det hele tatt. Her er det en kveldshimmel som brenner ut til helt hvitt mens skyggene gror igjen til helt sort.


Det er selvsagt litt urimelig å klage på den optiske kvaliteten til et kamera som antakelig kun koster noen hundrelapper å implementere, men man skal passe seg for å få strølys inn på objektivet. Da blir det fort «flare».


8Mp og godt lys gir mulighet for opptak med god detaljering. Men fordi iPhone har en fast, vidvinklet brennvidde skal ikke motivene være særlig langt borte før behovet for «å zoome seg inn» melder seg med full tyngde.

Det er mulig å zoome med iPhone 4s. Men fordi dette er en digital zoom, skal det ikke mye zooming til før oppløsningen faller, og bildeutsnittet over viser dette med all tydelighet (standpunktet er som forrige bildet - tatt fra båt).


Ikke bare oppløsningen svekkes når man bruker den digitale zoomen, da kommer også bildebrikkens begrensninger når det gjelder dynamikk godt til syne.


Lysmåleren er programmet slik at følsomheten er så lav som mulig, følsomheten ligger stort sett på ISO64. Etter hvert som lyset svinner havner lukkertiden på 1/20s, og først da økes følsomheten. De siste fire bildene i dette kapittelet er alle ISO800 (høyeste følsomhet).


På ISO800 er korningen svært tydelig. Selv om kraftig støyredusering sørger for at støy holdes i sjakk, er det med en tydelig plastikkaktig ferniss som resultat.


Bildene er i stor grad valgt ut for å vise hvilke situasjoner kameraet er brukt i, men dette Skråblikket må ikke forveksles med en kameratest.

Tvert i mot er denne artikkelen et uttrykk for undertegnedes subjektive inntrykk og betraktninger av iPhone 4s koblet mot min måte å tenke og jobbe fotografisk.


I dette Skråblikket har jeg valgt å presentere enkelte opptak i sort/hvitt. For dem som er mer enn middels interessert i å kvitte seg med fargene har jeg skrevet artikkelen "Fra RAW til sort/hvitt":

http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=4580...&kat=1

Der diskuterer jeg både den fotografiske og den tekniske tilnærmingen til å jobbe med sort/hvitt når man jobber med diogitale filer.