Vi skal her ta for oss de justeringene vi som regel har tilgjengelig i en råfilkonverter, og vi skal også se på noen verktøy som ikke nødvendigvis er lik eller finnes i alle råfilkonvertere. I eksemplene under har jeg benyttet justeringene man finner i ACR som bildeeksempel, men justeringene er stort sett de samme i alle råfilkonvertere.

Hvitbalanse (White Balance (WB)):

Hvitbalanse justeres med to verktøy; Temperatur og Fargetone. I tillegg finnes det også en pipette man kan velge og deretter klikke på et område i bildet som man mener skal være nøytral grå, samt et nedtrekksfelt hvor man kan velge under hvilke forhold bildeopptaket er gjort. I illustrasjonen under ser vi at den står på ”As Shot / Som knipset”, og vi kan i tillegg velge Automatisk WB, Dagslys, Overskyet, Skygge, Tungsten, Lysstoffrør, eller Blits. Legg også merke til i illustrasjonen at feltet under skyvekontrollene er fargekodet. Ved å flytte Temperatur- kontrollen til venstre får vi et kjøligere bilde og ved å flytte den til høyre får vi et varmere bilde. Hvitbalansen er ikke lik for alle bilder, og her gjelder det å justere slik vi selv mener det skal være. En god hjelp er å bruke pipetten først og så finjustere selv etterpå hvis det skulle være behov for det. Valgene i nedtrekksfeltet vil i mange tilfeller også gjøre en god jobb med å treffe riktig i forhold til hvitbalanse, men noen ganger har vi et bildeopptak hvor ingen av hjelpemidlene vil være tilstrekkelig. Da er det kun vår egen sans og erfaring med slike justeringer som er avgjørende for resultatet.

Skyvekontrollen for Fargetone bruker vi for å kompensere for enten grønnstikk eller magentastikk i råfilen. Ved å skyve kontrollen til venstre legger vi til grønt, og ved å skyve kontrollen til høyre, legger vi til magenta. Så vil kanskje noen si; enn hvis det er både grønn- og magentastikk i bildet? Svaret er at det lar seg ikke gjøre. Grønn og Magenta er komplementærfarger til hverandre (de ligger på motsatt side av hverandre i fargesirkelen) og dermed kan vi ha enten grønnstikk eller magentastikk i bildet.



Eksponering (Exposure):

Med dette verktøyet justerer vi hvor lyst eller mørkt et bildeopptak skal være. Størst effekt har vi i de lyse partiene. Også her ser vi at feltet under kontrollen er kodet, denne gang med sort helt til venstre og hvitt helt til høyre. Dette gir oss en pekepinn på hvilken vei vi skal justere for å få bildet lysere eller mørkere. Verdiene for eksponering korresponderer med blendertallene på kameraet. Det betyr at hvis vi justerer eksponeringen opp med f.eks. 1,00 så vil det være det samme som å øke blendertallet med ett trinn på kameraet. Det er verdt å merke seg at hvis vi justerer for mye med eksponeringskontrollen, det være seg til høyre eller til venstre, så vil vi klippe fargeinformasjonen i henholdsvis høylys eller skygger. Vi skal litt lenger ned se på hvordan vi kan justere for dette.



Gjenoppretting (Recovery):

Ved å skyve kontrollen for gjenoppretting til høyre, trekker vi tilbake det vi eventuelt justerte for mye med eksponeringskontrollen i høylyspartiet. Gjenopprettingsverktøyet er faktisk såpass avansert at selv om vi brenner ut både en og to kanaler så kan vi klare å hente tilbake bildeinformasjon basert på den kanalen som er igjen. Ved bruk av dette verktøyet er det viktig å tenke på at man ikke justerer for mye. Ved overdreven bruk er det lett å få et flatt bilde (lite kontrast) som igjen ser unaturlig ut. Det er et gammelt uttrykk som heter: ”Less is more”, og det er absolutt et uttrykk å ta med seg når det gjelder råfilbehandling.



Fyllys (Fill Light):

På samme måte som gjenoppretting jobber med høylys vil fyllys jobbe med skyggepartiene og når vi skyver kontrollen til høyre vil vi gjenopprette detaljer i gjengrodde partier (gjengrodd: skygger som er klippet til sort). Også dette verktøyet vil gi et unaturlig utseende i bildet hvis vi justerer for mye, og da spesielt hvis vi også har justert for mye med gjenopprettingsverktøyet.



Svart (Blacks):

Dette verktøyet kalles også ”Blackpoint” i enkelte råfilkonvertere. På samme måte som eksponeringskontrollen jobber mest i de lyse partiene, jobber svart i de mørke partiene. Ved å skyve kontrollen til høyre setter vi hvilket punkt i råfilen som skal være det sorteste punkt. Vi kan sammenligne bruken av dette verktøyet med den sorte skyvekontrollen i verktøyet ”Levels” som vi finner i de fleste bildebehandlingsprogrammer. La oss si at vi har justert en råfil slik at det mørkeste punkt i bildet er en mørk gråtone. Hvis dette punktet egentlig skulle være sort, kan vi altså skyve kontrollen litt til høyre for å sette dette grå punktet til sort. Legg også merke til histogrammet når vi justerer med dette verktøyet og vi vil se at når vi skyver kontrollen til høyre så vil den venstre delen av histogrammet flytte seg til venstre, nærmere sort.



Lysstyrke (Brightness):

Med dette verktøyet justerer vi også lysstyrken i bildet, omtrent på samme måte som med eksponeringskontrollen. Allikevel er det en stor forskjell på disse to verktøyene. Eksponeringskontrollen justerer for eksponeringen og vi kan klippe f.eks. høylys hvis vi justerer for mye. Lysstyrke derimot justerer lysstyrken med de verdier som allerede er i råfilen, og kan dermed ikke klippe høylys eller skygger. Store justeringer med lysstyrke kan derimot påvirke klippingen til eksponering og svart, så det vil i noen tilfeller være nødvendig å justere litt med eksponering og svart etter at man har justert lysstyrke. Lysstyrke virker slik at når vi flytter kontrollen til høyre så komprimerer vi høylysene og utvider skyggepartiene, og når vi flytter kontrollen til venstre så gjør vi det motsatte; komprimerer skyggepartiene og utvider høylysene.



Kontrast (Contrast):

Med kontrastverktøyet øker eller minsker vi kontrasten i bildet, og da i hovedsak i mellompartiene. Ved å øke kontrasten vil vi se at partier i råfilen som er fra middels til mørk vil bli mørkere, og partier i råfilen som er fra middels til lys vil bli lysere.



Fargemetning (Saturation):

Øker eller minsker fargemetningen. Ved å flytte kontrollen helt til venstre tar vi bort all fargeinformasjon i råfilen og den fremstår da i gråtoner. Ved å flytte kontrollen helt til høyre metter vi fargene til det dobbelte av det normale. Vi vil ofte se at farger sprekker (en eller to kanaler når maksverdier (255)) når vi justerer for mye til høyre.



Så er vi over på verktøy som ikke nødvendigvis finnes i alle råfilkonvertere. Siden vi allerede har brukt illustrasjoner fra ACR, skal vi fortsette med verktøy fra denne råfilkonverteren.

Klarhet (Clarity):

Med dette verktøyet oppnår vi mye samme effekt som vi får ved å kjøre en uskarp maske (Unsharp Mask) med stor radius. Detaljene virker skarpere og kommer dermed bedre frem. Adobe kaller dette en ”lokal kontrast” og størst effekt har vi i middeltonene. Det er mulig å få såkalte ”Halo’er” i detaljene ved overdreven bruk så måtehold er et stikkord selv om bildene ofte får en ekstra smell i fargene når vi justerer med dette verktøyet.




Glød (Vibrance):

Dette verktøyet har best effekt på partier i råfilen som har liten fargemetning. Verktøyet er også konstruert for å hindre at farger sprekker etterhvert som fargemetningen øker, og hindrer også at hudtoner får for mye fargemetning.



Objektivvignettering (Lens Vignetting):

Dette verktøyet er delt inn i to deler. Den første delen fungerer slik man forventer; man kan fjerne vignettering man kan få ved bruk av enkelte objektiver. Vi har da to skyvekontroller tilgjengelig; en for mengde og en for midtpunkt.

Så er det slik at noen ønsker å legge til vignettering som en effekt i bildet. Denne effekten har vært brukt lenge før inntoget av digital fotografering og er således ikke ny. I de første utgavene av ACR var det kun dette verktøyet man hadde tilgjengelig for vignettering, og dermed ble ikke bildet som forventet hvis man la til vignettering og så skulle beskjære bildet. Siden verktøyet for å rette opp (eller legge til) vignetteringen kun fungerer i bildets ytterkanter ble det helt feil etter beskjæringen. Dermed la Adobe til et nytt verktøy i ACR; ”Vignettering etter beskjæring”. Dermed kan man oppnå samme effekt ved å legge til vignettering i en beskjært råfil og det vil se ut som om dette er bildets ytterkanter siden vignetteringen følger beskjæringen og hvis den endres så endres også vignetteringen.

Legg merke til at Objektivvignettering er feilstavet i den norske utgaven av ACR.



Kromatisk avvik (Chromatic Abberation):

Kromatisk avvik er en ganske vanlig feil som oppstår når objektivet ikke klarer å fokusere forskjellige farger på samme punkt. Det har vært diskusjoner opp og diskusjoner ned om dette emnet, så jeg skal ikke gå for mye inn i detaljer her. Det ville bli for mye å skrive om i en lett gjennomgang som dette er ment å være.

Når man har en råfil med kromatisk avvik vil man enten se en rød kant på ene siden og en cyan kant på andre siden av f.eks. en mørk grein mot en lys bakgrunn. Den første skyvekontrollen retter opp den røde kanalen i forhold til den grønne kanalen, og den andre skyvekontrollen retter opp den blå kanalen i forhold til den gule kanalen.

Rens kant (Defringe) tar vekk fargekanter i gjenspeilende flater.



Tonekurve (Tone Curve):

Kurveverktøyet er vel nokså kjent for mange som allerede kjenner til et bildebehandlingsprogram som f.eks. Photoshop. Kurveverktøyet i ACR fungerer på akkurat samme måte, og man kan enten benytte skyvekontrollene eller man kan velge arkfanen ”Point” og da kan man ta tak i kurven og flytte denne til ønsket posisjon. I illustrasjonen under har jeg valgt parametrisk (skyvekontrollere) justering i den norske utgaven og point i den engelske utgaven hvor jeg har tatt tak i punktet for høylys og flyttet det litt opp slik at de lyse partiene blir litt lysere. Når man er i arkfanen ”Point” kan man holde inne ”CTRL / CMD”- tasten og bevege markøren ut i selve bildet. Man får da en markering (en liten sirkel) for hvor i kurvediagrammet punktet i bildet er. Klikker man så på det punktet i bildet, så setter man et nytt punkt i kurven og kan da ta tak i dette punktet og flytte det til ønsket posisjon.



HSL Fargeverdi (Hue):

Vi kan med dette verktøyet justere fargene individuelt i en råfil. Vi har mange alternativer, og med den første, Fargeverdi (Hue), kan vi gå inn og endre de individuelle fargene hvis vi ikke er fornøyd med justeringene vi tidligere har gjort eller hvis vi ønsker en spesiell effekt i bildet. La oss ta et eksempel: Vi har fotografert en solnedgang mot en horisont, og synes at himmelen ikke er blitt rød nok. Da kan vi justere både den gule og den oransje fargeverdien slik at vi oppnår ønsket effekt. Ved å flytte kontrollen for Oransje til venstre, får vi mer rødt i det området (som helt sikkert er det som er nærmest horisonten). Ved å justere kontrollen for Gult vil det området som er over det oransje (resten av himmelen) også bli rødere.



HSL Metning (Saturation):

Den andre arkfanen for HSL inneholder justeringene for Metning (Saturation). Hvis vi mener at en farge ikke er nok mettet i råfilen, eller kanskje altfor mye mettet, så kan vi justere dette her. Hvis vi trekker alle kontrollene helt til venstre så tar vi bort all fargeinformasjon i råfilen. Det er en annen og bedre måte å gjøre råfilen om til gråtoner, og det skal vi komme tilbake til om litt.



HSL Lystetthet (Luminance):

Lystetthet er en beskrivelse for hvor lys en farge skal være. Ved å flytte kontrollene til høyre for de forskjellige fargeverdiene, vil de bli lysere og hvis vi flytter kontrollene til venstre for en gitt fargeverdi så vil den fargen bli mørkere.



Konverter til gråtoner (Convert to grayscale):

Her er metoden jeg nevnte tidligere som var bedre enn å trekke ut alle farger via metningen. Når vi krysser av for dette, så får vi en ny arkfane hvor vi kan justere for de fargene som egentlig ligger der det nå er gråtoner. Et eksempel: Vi har fotografert en sommereng med en mengde grønt gress. Når vi konverterer råfilen til gråtoner oppdager vi at gresset er altfor mørkt. Ved å flytte kontrollen for grønt (og i noen tilfeller også kontrollen for gult) til høyre, gjør vi det området som skal være grønt lysere. Jeg skrev også gult for gress inneholder ganske mye gul farge. Vær obs på at noen ganger kan det være lurere å flytte kontrollen for den gule fargen i stedet for den grønne fordi vi kan oppleve at bildet blir kontrastløst når vi flytter den grønne kontrollen til høyre, mens bildet beholder mye av kontrasten når vi gjør gresset lysere ved å flytte den gule kontrollen.

Siden jobbing med råfiler er ”non destructive” så er det bare å prøve seg frem. Er man ikke fornøyd kan man alltid begynne på nytt.



Del toner (Split Toning):

Med dette verktøyet kan vi legge inn to farger i et gråtonebilde, en farge for høylys og en farge for skygger. Bruker du samme farge kan du få en sepia- effekt i bildet. Hvis du velger å bruke verktøyet på et fargebilde kan du simulere kryssprosessering. Man kan oppnå mange morsomme effekter med dette verktøyet, og det er mulig å simulere utseendet til de gamle Polaroid- bildene, eller bilder som har ligget en tid i skuffer og skap. Disse effektene skapes ikke med dette verktøyet alene, men i kombinasjon med andre justeringer i råfilen.



I tillegg til disse verktøyene finner man også verktøy som oppskarping, beskjæring, oppretting av skjeve bilder, rotering av råfilen, kopiere justeringer fra en råfil til to eller flere andre råfiler, etc. Alle disse og flere til vil vi komme tilbake til i senere artikler som omhandler de forskjellige råfilkonverterne. Vær oppmerksom på at mange ikke liker å bruke oppskarpingsfunksjonen i råfilkonverteren siden dette er et destruktivt verktøy og hvis man skal jobbe videre med filen i f.eks. Photoshop så ønsker man en så ren fil som mulig og foretar oppskarpingen helt til slutt. Temaet har vært mye diskutert og det finnes ulike synspunkter på akkurat dette. Selv liker jeg å foreta en svak oppskarping i råfilkonverteren før råfilen lagres som psd- fil og jobbes videre med i Photoshop. En viss mengde ”Clarity” (hvis man har det i råfilkonverteren) vil også til en viss grad kunne kompensere for oppskarping. Det er bare å prøve og finne ut hva som fungerer og ikke fungerer. Det er det endelige resultatet som teller, ikke hvorvidt man har benyttet ett bestemt verktøy eller et annet.

I neste seksjon ser vi på arbeidsflyt.