Da Canon 300D ble introdusert i august 2003 var det utstyrt med en bildebrikke på 15x22mm og hadde 6Mb. Det var ikke det første digitale speilreflekskameraet, men 300D ble lansert som det første "rimelige" digitale speilreflekskameraet. I USA kostet 300D den magiske summen 999$ og i Norge var prisen rett under ti tusen kroner. 18 måneder seinere kom oppfølgeren 350D. Det hadde samme brikkestørrelse, men den nominelle oppløsningen var økt til formidable 8Mp og prisen var da "presset" ned til rundt 8.000.-.

Dessverre var både utførelse og betjening ganske langt fra luksuriøs på 300D, litt bedre ble det på etterfølgeren 350D. Utformingen og utførelsen har deretter - sakte men sikkert - blitt forbedret med hver ny modellutgave, og allerede 400D var (på mange måter) et ganske imponerende kamera.

Selv om det finnes enkelte fellestrekk mellom dem er 600D på mange måter et helt annet kamera enn 300D. Canon har nemlig stadig lagt til nye funksjoner og forbedret både ytelse, byggekvalitet og funksjonalitet. 600D er dermed siste utgave i en lang utviklingsrekke av en modell som er blant de mest kompakte speilreflekskameraene. Det er kanskje derfor jeg opplever 600D som et forbausende tiltalende og overraskende kapabelt kamera, også i kombinasjon med kit-zoomen.

La oss like godt ta oppsummeringen først som sist: På tross av at 600D (først og fremst) er rettet mot nybegynnere synes jeg det imponerer på mange områder, ikke minst med tanke på at prisen bare er så vidt over 6.000,- (7.000,- inkludert en kit-zoom med innebygget stabilisering).

Fordelen med at man velger et kamera som inngår i en lang utviklingsrekke er at det er stor sannsynlighet for at det har velfungerende løsninger. Forskjellene mellom de påfølgende modellene har aldri vært stor i denne modellrekken. Derfor er det heller ikke denne gang noen spesielt store forskjeller i forhold til 550D. Men ser man seg over skulderen er forskjellen betydelige mellom for eksempel 350D og 600D.

Den "store" nyheten med 600D er den vridbare/dreibare LCD-skjermen, av Canon omtalt som "Vari-Angle Clear View LCD". Dette er det helt sikkert mange som er glad for.

Den vridbare skjermen gjør kameraet noen millimeter dypere, og jeg merker at nesen må trykkes litt flatere enn det jeg er vant med for å få øyet helt inn til okularet. En vridbar skjerm er en stor fordel både når man skal bruke LiveView og når man skal filme. Den kan også være til hjelp hvis man ønsker å fotografere med kameraet på strak arm eller i situasjoner der det er vanskelig å få sett inn i søkeren.

Implementeringen av dreibar skjerm, sammen med at skjermen er blitt større, har dessverre medført at fireveisvelgeren er gjort enda mindre enn den var på 550D. Dermed har én god ting faktisk medført at 600D sin funksjonalitet er blitt dårligere på dette punktet. Etter min vurdering er dette en hodeløs prioritering som bør rettes opp i på neste modell.

LCD-skjermen har fått økt oppløsningen med rundt 10% slik at den nå har formatet 2:3. Dermed brukes hele skjermflaten slik at selve bildet er blitt større når det vises.

Moderne speilreflekskameraer er på mange måter lagt opp på en slik måte at man bør bruke LCD-skjermen i Info-modus for å gjøre innstillinger. En slik tilnærming betyr gjerne at plassering av knapper er hensiktsmessige når man bruker Info-skjermen, men de sitter mindre gunstig plassert når man skal gjøre justeringer med øyet til okularet.

Det jeg liker med 600D er at de fleste knappene kan betjenes med høyre hånd, dermed er det tilnærmet like enkelt å finne knappene enten man ser dem eller ikke.

Til forskjell fra mange av Canons øvrige kameraer er til og med Modus-hjulet plassert på høyre side av prismeoppbygget, noe som gjør at man kan gjøre de aller fleste justeringene uten at venstre hånds støttegrep under objektivet må slippes.

Av/På-knappen er plassert som integrert del av Modushjulet og dermed lett tilgjengelig for høyre tommel.

Det er mulig å velge mellom i alt 14 ulike eksponeringsmodus. Det virker selvsagt imponerende. Noen av dem er grunninnstillinger (Av, Tv, M og B), andre er merket med symboler som representerer ulike bildestiler. Da foretar kameraet en rekke ulike innstillinger som har innvirkning på JPG-opptaket. Det problematiske med å velge ulike bildestiler og JPG er at man bør ha inngående kunnskap om hva som skjer hvis man ønsker best mulig resultat.

En interessant ting er at "grønn firkant" nå er erstattet med "grønn A+", det er noe Canon kaller Scene Intelligent Auto Mode. Ved å analysere farger, lyshet, kontraster, bevegelse og avstand justerer kameraet, dynamisk og fortløpende, den underliggende bildestilen for et optimalt resultat.

Canon har nå lansert en ny utgave av standard-zoomen, den heter nå EF-S 18-55mm f/3.5-5.6 IS II. 18-55 angir at brennviddeomfanget går fra 18mm (moderat vidvinkel) til 55mm (moderat tele). f/3,5-5,6 angir objektivets lysstyrke ved henholdsvis 18mm og 55mm. Brukt som moderat vidvinkel har det altså lysstyrken f/3,5 og brukt som moderat tele har det lysstyrken f/5,6. IS står for Image Stabilisation og angir at objektivet har en innebygget bildestabilisator som Canon oppgir skal ha en effektivitet på imponerende fire trinn. Romertallet II angir at dette er andre utgave av denne kit-zoomen med bildestabilisering.

Objektivet er svært lett og det er kompakt. For å holde kostnadene nede er det stort sett produsert av plast. Det virker ikke spesielt solid. Dessverre så dreier frontlinsen seg når man fokuserer, det gjør at det i praksis er umulig å bruke polarisasjonsfilter.

Men man bør ikke skue dette objektivet på hårene. Jo vist har det dårlig lysstyrke. Jo visst virker det skjørt i sammenføyningene, men det har en forbausende god optisk ytelse (prisen tatt i betraktning). Undertegnede er kjent for å være fastoptikkfantast, men jeg mener likevel at denne kit-zoomen bør være med i en hver fotobag der det ligger et 15x22mm-kamera.

Knappene har delvis irregulær form. Ved første øyekast kan dette virke fikst, men ved nøyere ettertanke opplever jeg det som "dill dall" som trekker funksjonaliteten ned. Knappene er i og for seg store nok, men de fremstår for meg som for flate/for lave og med for svakt trykkpunkt. Ser man tilbake så hadde modellene opp til og med 500D runde knapper, så det er ikke alle endringer som er forbedringer.

I forhold til 350D og 400D (som jeg kjenner godt fra før) virker det likevel som om enkelte av knappene er litt større og har litt bedre trykkemotstand. Dette gjør at 600D oppleves som mer brukervennlig og direkte enn sine eldre søsken.

Endelig får jeg bruke et kamera som har en perfekt plassert ISO-knapp, plasseringen er ny i forhold til tidligere utgaver at dette kameraet. ISO-verdien vises dessuten permanent i søkeren, noe som burde være en selvfølge i alle speilreflekskameraer.

Øverst til venstre er det en Info-knapp som tenner en såkalt Info-skjerm der relevante innstillinger vises. Tidligere modeller hadde en egen sensor under okularet som registrerte om man hadde øyet til søkeren og som tente og slukket Info-skjermen. Denne sensoren er nå fjernet.

Ved siden av ISO-knappen er det en Disp-knapp som kan programmeres for ulike funksjoner.

Til høyre for bajonettfatningen er det en egen knapp for å sjekke dybdeskarphet. Denne virker også når man bruker LiveView.


Fireveisvelgerens arrangement er en velkjent løsning brukt på mange ulike kameraer. Ved å trykke de fire respektive knappene får man tilgang til å justere hvitballanse, autofokus, bildestil samt opptaksmodus.

Fireveisvelgeren er dessverre for liten, både som komplett størrelse og som individuelle knapper. Slik jeg vurderer det er det god plass til en utvidelse, noe som ville økt følelsen av kontroll.

En flott ting er at systemet kalt "Integrated Speedlite Transmitter" som kom med 7D også er inkludert i 600D. Dette betyr at den innebygde pop-up-blitsen kan styre eksterne blitser.

Dette systemet sender på i alt fire separate kanaler. Dermed kan 600D ta styringen over et svært komplekst blitsoppsett. Dette synes jeg er imponerende i et så pass rimelig kamera.

Videoinfluensaen har virkelig brutt ut i full blomst og 600D kan, som alle speilreflekskameraer med respekt for seg selv, filme i full HD-kvalitet. Dette betyr opptak i 1920x1080p med opptakshastighet som kan velges mellom 30/25/24 bps. Sammen med Canons rikholdige utvalg av optikk gir den store bildebrikken muligheter for flotte resultater, også i lite lys.

Det er også en egen stereomikrofoninngang, noe som gjør at man kan få god lyd ved å benytte en ekstern mikrofon.

Men å filme med et speilreflekskamera på armlengdes avstand der opptaket skal kontrolleres via LiveView på LCD-skjermen er lettere sagt enn gjort hvis man ønsker stødige opptak. Dermed blir videofunksjonen så pass spesiell at jeg velger å la en videre omtale ligge.

Et utvalg tekniske spesifikasjoner:

- 22,3x14,9 mm CMOS bildebrikke
- AF: 9 punkters sensor - kryssfølsomt senterpunkt, ekstra følsomt ved f/2,8
- AE: 63 soner
- Highlight Tone Priority
- Auto Lighting Optimizer - fire innstillinger
- Søker: Pentaspeil, 95% søkerdekning, 0.85x søkerforstørrelse
- Video: Full HD, 1920x1080, 30/25/24 bps, Quicktime MOV format
- Størrelse: 133x100x80 mm
- Vekt: 570 g inkl. batteri

I kapittelet "Filkvalitet" viser jeg noen 100%-utsnitt. Disse er tatt med for å anskueliggjøre den filtekniske kvaliteten jeg registrerer ved ulike innstillinger. Men de kan ikke, og skal ikke, betraktes som "bevis" i verken den ene eller den andre retningen.

For å fremkalle filene har jeg brukt Lightroom 3.4. Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder valg av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping. Det er også mine vurderinger som ligger til grunn når det gjelder hvitbalanse og fargemetning.

De fleste av bildene har hatt en runde i Photoshop for ulike former for bearbeiding og finpuss. Bildene representerer derfor ikke noen form for nøytrale ”rett ut av kameraet”-resultat. Tvert i mot er de mine personlige fremkallinger. Mange er blitt til ved at jeg har lekt meg, både med kameraet og i RAW-fremkalleren.

•••

Dette Skråblikket må ikke forveksles med en kameratest. Tvert i mot er denne artikkelen et uttrykk for undertegnedes subjektive inntrykk og betraktninger av foreliggende kamera og optikk koblet mot min måte å tenke og jobbe fotografisk.

Forutsetninger og premisser er diskutert og gjennomgått litt mer inngående i artikkelen "Skråblikk – noen tilbakeblikk":

http://foto.no/cgi-bin/articles/articleView.cgi?articleId=43864