Redigeringsrommet
Først skal vi ta for oss rommet vi oppholder oss i når vi jobber med bildeopptakene våre. Det er viktig at vi har et nøytralt fargemiljø rundt oss når vi jobber med bildebehandling. Det ideelle er å male rommet i en nøytral grå farge, men det er dermed ikke sagt at vi absolutt må gjøre dette. Det finnes kompromisser, og de fleste er nok på dette planet hvor de finner løsninger som fungerer tilfredsstillende. Det som er viktig å tenke på er at rommet skal være så fargenøytralt som mulig både når det gjelder vegger, tak, gulv og møblering. Har man skarpe farger i et rom vil hjernen vår tilpasse seg fargene og dermed blir det vi ser på skjermen ikke riktig. Hjernen vil alltid tolke det lyseste vi ser som hvitt og korrigere alle fargene etter det. Dermed får vi egentlig feil fargeinformasjon fra bildet vi ser på skjermen hvis vi f.eks. sitter i et rom som er malt med skarp gul farge. Dette kan vi egentlig sammenligne med det å sette hvitbalanse i et bilde. Hvis vi setter markøren på et område som ikke er nøytralt grått eller hvitt, så blir alle fargene i bildet feil, men hvis vi setter markøren på et område vi vet er hvitt eller nøytralt grått så blir alle fargene korrigert etter dette og dermed også vist riktig på skjermen.
Akkurat samme problem kan oppstå hvis vi har feil belysning i rommet vi jobber med bilder. Mange sier at det beste er et rom med dagslys, men man skal være klar over at dagslysets temperatur forandrer seg dramatisk i løpet av en dag og et rom med dagslys vil nok ikke være det beste valget. Har man derimot et rom hvor man kan ha kunstig lys med dagslystemperatur, så vil man ha et nøytralt stabilt lys som egner seg utmerket til bildebehandling. Arbeidslyset bør være dempet. Ikke helt mørkt, men akkurat så dempet at lyset fra skjermen er det lyseste i rommet.
Andre faktorer når det gjelder lys er plasseringen og mengden. Man bør ikke plassere lyskilden slik at man får lyset mot seg når når man sitter med skjermen og jobber. Heller ikke bør lyset være plassert slik at man får reflekser fra det i skjermen. En plassering fra siden, gjerne litt foran skjermen er absolutt å foretrekke. Har man kun taklys vil samme regel gjelde, rett over og litt foran skjermen er en god plassering.
Farge på vegger og interiør samt riktig lys er ikke nok alene til at man får en riktig oppfatning av fargene i en råfil (eller en hvilken som helst bildefil). Skjermen må også kalibreres og man må lage en skjermprofil. Til dette benytter man et Colorimeter og egnet programvare som følger med. Et Colorimeter er en sensor som registrerer lys og farge fra skjermens overflate.
For å få forståelse over informasjonen i neste avsnitt, må vi se litt på fargeverdier. RGB står for fargene Rød, Grønn og Blå. Dette er de tre fargene som benyttes i en dataskjerm for å kunne lage kombinasjoner av alle fargene. Kanaler er et uttrykk for å benevne RGB, som f.eks. den grønne kanalen. Alle tre kanalene har en skala fra 0 til 255 hvor hvor vi angir mengden lysstyrke. Dette betyr at verdien 0 i alle kanalene vil gi oss en sort flate, verdien 255 i alle kanalene gir oss en hvit flate og hvis vi f.eks. har verdien 127 i alle kanalene så får vi en middels grå flate. På http://developer.yahoo.com/yui/examples/slider/slider-rgb.html kan man prøve seg fram med skyvekontrollere for fargene RGB og se hvordan man kan endre fargene ved å endre verdiene for hver enkelt kanal.
Skjermen - den viktigste enheten
Tilbake til temaet. Når man lager en skjermprofil så går dette ut på å karakterisere bl.a. hvordan skjermen viser f.eks. RGB; 255,0,0 (skarp rød farge) eller middel grå (RGB; 127,127,127). Siden alle skjermer avviker fra hverandre vil en gitt farge i en bildefil vises forskjellig fra skjerm til skjerm. Når man så benytter et Colorimeter, så fanger dette opp hvordan skjermen viser f.eks. RGB; 255,0,0 og lager en profil som skjermen skal bruke som korreksjon slik at denne fargen vises korrekt. Det er andre, mer avanserte ting som også blir gjort ved skjermprofilering, men det skal vi ikke komme inn på her. Faren for at det skal bli en lang avhandling er stor og dermed vil det nok bli altfor teknisk for de fleste.
Kalibrering av skjermen går ut på at at man setter Gammapunkt (enkelt forklart: et parameter som beskriver forholdet mellom lysstyrken til en bildepiksel slik den vises på skjermen og den numeriske verdien av den), fargetemperatur, hvor mørkt det mørkeste punkt og hvor lyst det lyseste punkt skal være. Gode (og som regel dyre) skjermer, som ColorEdge- serien fra Eizo har noe som kalles hardware- kalibrering. Da foregår kalibreringen i selve skjermen, mens de fleste skjermene kalibreres i kombinasjon med skjermkortet. Har man da et dårlig skjermkort vil dette begrense ytelsen til skjermen.
Hvordan man plasserer skjermen er vel egentlig opp til hver enkelt bruker men jeg vil anbefale å plassere skjermen i behagelig arbeidsavstand og da slik at man må bøye hodet noen få grader frem- og nedover for å se direkte på skjermbildet. Dette er en komfortabel arbeidsstilling for de aller fleste. Hvis man plasserer skjermen slik at man må løfte hodet oppover eller til siden for å se skjermbildet, vil man nok oppleve plager i både nakke og skuldre etter en tid. Løsninger hvor skjermen står på egne hyller på databordet er dermed dårlige løsninger. Det gjelder også de databord man får kjøpt hvor skjermen er nedsenket i bordplaten og man må bøye hodet kraftig for å kunne se skjermflaten.
Periferiutstyr
Standardutstyr som tastatur og mus er selvsagt nyttige verktøy, og mange lærer seg hurtigtastkombinasjoner for en mer effektiv arbeidsflyt. Jeg vil allikevel anbefale å kikke litt nærmere på alternativer, både til mus og tastatur når man jobber med bilder. La oss se på et alternativ til musen først.
Et digitalt tegnebrett fra Wacom vil for de fleste være en god investering. Til normal bruk og bildebehandling trenger man ikke kjøpe de dyreste Intuos3- brettene, men man klarer seg utmerket godt med et brett som Bamboo eller Graphire4 (Graphire- serien er gått ut av produksjon og erstattet med Bamboo). Et digitalt tegnebrett er et ypperlig alternativ til mus og for fotografer og bildebehandlere i særdeleshet da man kan benytte pennen på samme måte som en pensel og dermed male inn effekter via f.eks. lagmasker. Andre justeringer i et bildeopptak vil også kunne utføres med en penn i stedet for mus. For de som har lyst å prøve et digitalt tegnebrett vil jeg komme med følgende råd: Koble musen fysisk fra datamaskinen og prøv tegnebrettet med pennen i noen dager. I begynnelsen kan det være svært vanskelig å både koordinere håndbevegelser mot markøren på skjermen og også vanskelig å jobbe med pennen generelt. Derfor er det viktig at man har datamusen frakoblet slik at man ikke faller for fristelsen å benytte denne når man føler at man ikke får gjort jobben så raskt og enkelt som man er vant med. Etter et par dager vil de aller fleste være fortrolig med bruk av tegnebrett og penn. Man kan selvsagt ha mus koblet til i tillegg og veksle mellom redskap etter eget ønske.
Man kan få disse fra A6, til A3. Alle størrelsene utenom A4 leveres også i Widescreen- format. Bamboo- serien leveres i 4 forskjellige utgaver fra 128 x 93mm til 148 x 92mm og 217 x 135mm. Wacom leverer også et trådløst tegnebrett i størrelsen 209 x 151mm.
Her ser vi et Wacom Intuos3 tegnebrett i størrelsen A5. Legg merke til Airbrush- pennen som man kan få kjøpt som ekstrautstyr. Denne er virkelig moro å jobbe med. I tillegg til programmerbar knapp har den også et rullehjul som simulerer bruken av knappen på en vanlig airbrush. På en airbrush (double action) får man tilført luft ved å trykke ned knappen på toppen (mer eller mindre etter hvor mye man trykker den ned), og tilførsel av maling når man trekker knappen bakover (også mer eller mindre etter hvor mye man trekker knappen). På denne digitale utgaven har vi mengden maling med rullehjulet og trykkfølsomheten i pennespissen som i en kombinasjon etterligner avstanden man har fra airbrush til maleflate og luftmengde. Med denne kombinasjonen kan man virkelig simulere bruken av vanlig airbrush. Wacom leverer også andre typer penner til Intuos3- brettene. En annen fordel med flere penner er at med Tool ID så husker hver penn sine innstillinger i f.eks. Photoshop, og når man tar en ny penn så vil verktøypaletten i Photoshop endres til det som var satt med denne pennen tidligere.
I illustrasjonen under ser vi at jeg har satt alle knappene til forskjellige funksjoner i LightRoom. I tillegg har brettet to Touch Strip som også kan programmeres. Jeg har satt den ene til Zoom og den andre til Scrolling i bildet.
Et annet hjelpemiddel som også vil effektivisere arbeidsflyten er et produkt fra Contour Design som kalles Shuttle. Denne får man i Express og Pro- utgave, og består av en flat enhet som man kan ha liggende på bordet. Enheten har en rekke knapper og to hjul, ett Jog og ett Shuttle. Knappene (5 på Express og 15 på Pro- utgaven) kan selvsagt programmeres, og det følger med et eget kontrollpanel til dette.
Her ser vi en Shuttle Pro 2
I illustrasjonen under har jeg satt Jog- hjulet for ShuttlePro til æ i Photoshop. Som vi ser i kommentarfeltet så er dette for å øke størrelsen på penselen. Det er denne tasten på tastaturet som originalt er satt til å øke penselstørrelsen (right bracket key), men siden vi har norsk tastatur her på berget så må man sette hurtigtastkombinasjonen til æ i Photoshop og deretter kan man velge den aktuelle tasten til en hvilken som helst knapp eller hjul for ShuttlePro eller Express. Når man trykker en knapp på enheten, så velges den automatisk under User Action.
Her har jeg trykket en knapp på Shuttle Express og dermed har kontrollpanelet endret valg automatisk slik at det stemmer med det jeg har trykket. Vi ser at jeg har valgt å veksle mellom Photoshops forskjellige Screen Mode ved å trykke på knappen helt til venstre. Legg merke til at den gjeldende knappen er markert med rødt under User Action.
Som du allerede nå har sett så kan man altså benytte både Shuttle Express og Pro samtidig på datamaskinen, og dermed har man hele 20 knapper i tillegg til 2 Jog og 2 Shuttle- hjul tilgjengelig for hurtigtastkombinasjoner. Legger man så til de programmerbare knappene man får på et Wacom tegnebrett, har man totalt 28 knapper, 2 Jog, 2 Shuttle- hjul og 2 Touch Strips. Kombinasjonen gir en meget effektiv måte å jobbe på og man behøver tastaturet stort sett kun til å skrive inn tekst.
Lagringsenheter
Harddisker, er etterhvert blitt svært rimelige både interne som eksterne enheter. Hva man her velger avhenger både av ønsket måte å jobbe på, og muligheter for ettermontering av enheter i datamaskinen man benytter. Har man en maskin som kanskje ikke har plass til mer enn en harddisk, kan man investere i en disk med stor kapasitet. Det er ikke uvanlig å se harddisker på 1TB priset til rundt NOK 1000,00 for tiden.
En ting som ikke kan gjentas ofte nok er behovet for backup, og da gjerne til to forskjellige disker og / eller DVD. Det er for sent å tenke backup når en disk har havarert. Disker vil alltid havarere. Det er kun et spørsmål om når tid man får et diskkrasj, og slike har en tendens til å komme når man minst venter det.
For å overføre råfilene til datamaskinen trenger man enten å koble kameraet til datamaskinen, eller investere i en kortleser. Sistnevnte er absolutt å anbefale da det som regel går mye raskere å overføre via kortleser enn det gjør via kameraet. Dessuten så kan man jo sette maskinen i jobb med overføring av råfiler mens en selv tar kameraet med ut og fotograferer. Når man har koblet en kortleser til maskinen, vil denne oppføre seg som en hvilken som helst annen disk og man kan overføre råfilene enten fra programmet man benytter til råfilkonverteringen eller man kan overføre de manuelt. Det er ikke å anbefale å flytte råfilene, men kopiere de til ny plassering. Dermed mister man ikke noe hvis overføringen skulle bære galt avsted. Når man er ferdig med overføringen, kan man slette det som er på kortet. Mange formaterer kortet i kameraet i stedet for å slette, og dette fungerer smertefritt.
Vi går videre og ser på fordeler og ulemper med råfiler.