Dette skyldes at lysforholdene i motivet har gitt så store kontraster at kameraet ikke har vært i stand til å fange hele tonespekteret. Man sier ofte at det er for stor dynamikk i motivet til at kameraet kan klare å gjengi dette. Dynamisk spenn kan derfor defineres som forskjellen i lysintensitet mellom de mørkeste og de lyseste tonene i motivet som kameraet klarer å gjengi detaljer i.
50D imponerer meg på lav ISO (100-1000) og jeg opplever at filene har store justeringstoleranser både i de vanskelige skyggene og i de viktige mellomtonene. Dette tilskriver jeg et lykkelig samspill mellom mange piksler, 14bit RAW og høy kvalitet i det digitale opptaket
De store forskjellene i farger er hentet fram i RAW-fremkalleren ved å justere hvitbalanse, eksponering og fargemetning. Dette klarer 50D-filene uten den minste protest. Jeg velger derfor å vise ulike varianter av samme motiv for å synliggjøre hvor store justeringer som er mulig uten at dette gir seg utslag i støy eller banding. Fargetoner og toneforløp forblir jevne og fine og støyen holder seg pent og pyntelig i bakgrunnen på tross av justeringer som ikke bare er unormal, hvitballansejusteringene jeg har gjort er rett og slett ekstreme.
Ved å kontrajustere filene så langt det lar seg gjøre og studere hvordan toneforløpet både i høylys, mellomtoner og skygger "oppfører seg", er det mulig å få en relativt god formening om hvor stort dynamisk spenn det er på det digitale opptaket. Thumbnailene er gjengitt over. Denne øvelsen har jeg gjort med flere ulike motiv ved ISO200, og jeg vil anslå at 50D har et dynamisk spenn på opp mot 11EV. For en crop-1,6-brikke er dette meget imponerende.