For dem som fotograferer i JPG, kan det velges mellom ulike bildestiler. Der kan man bestemme oppskarping, kontrast, fargemetning og en del andre fremkallingsparametre. Disse parametrene kan lagres for ulike typer motiver. De er dermed enkle å hente fram og skifte mellom ulike sett av fremkallingsparametre senere.

I tillegg er det mulig å stille in parametre for High ISO Noise Reduction, Long Exposure Noise Reduction, Highlight Tone Priority, Auto Lighting Optimizer og Peripheral Illumination Correction.

Det er lett å gå seg litt vill i alle disse innstillingsmulighetene. Det betyr samtidig at dersom man foretrekker ferdige filer i JPG rett ut av kameraet, vil man ha en stri tørn med å lære seg hvordan alle disse innstillingene virker. Dessuten må man være tålmodig. Det er nemlig nødvendig å avsette tilstrekkelig tid før hvert opptak for å vurdere hva som må justeres og hva som kan forbli uforandret.

Ved fotografering til RAW påvirker ikke disse innstillingene selve opptaket. Dersom man fotograferer i RAW kan man overse alle disse innstillingene fordi dette er innstillinger som bare har innvirkning på JPG-filene. Parametrene blir likevel lagret i RAW-filen slik at jeg får fremkalt opptaket med kameraets JPG-innstillinger når jeg bruker Canons egen RAW-fremkaller som heter Digital Photo Professional (DPP). DPP er en basic, men likevel kapabel RAW-fremkaller som følger med alle Canon-DSLR på egen CD.

Man skal likevel være klar over at utgangspunktet for histogrammet er valgte JPG-innstillinger, selv om man kun lagrer til RAW. Jeg sørger derfor alltid for at alle JPG-innstillingene enten er skrudd av eller er justert til nøytral. Det sikrer et mest mulig etterrettelig histogram.
7D har fått en ny knapp som heter RAW+JPG. Tanken er (sannsynligvis) at man kan endre bildekvalitet og oppløsning med ett trykk. Endringen gjelder for den neste bildeserien, men deretter stiller bildekvaliteten seg tilbake til utgangspunktet. Problemet er at jeg ikke kan velge å få kun RAW eller kun JPG når jeg bruker knappen. Funksjonen gir nemlig bare RAW+JPG. Dette er altså en god tanke, men er etter min mening dårlig implementert og funksjonen blir således lite interessant.

I forhold til 50D er det mye som er endret på baksiden av 7D. Mange av knappene er flyttet fra nedre kant til venstre side av LCD-skjermen. Knappene virker også litt større. Personlig synes jeg dette gir en bedre layout. Samtidig tar jeg denne ”stadige” justeringen av betjeningslayout som et tegn på at Canon (internt) mangler et overordnet designprinsipp for kamerats layout.
Hvis man først trykker Vis bilde og så Info kommer det først opp info om antall bilder samt kvalitet. Ved neste trykk på Info vises bildet i øvre, venstre kvadrant med et histogram i øvre, høyre kvadrant og diverse info om kamerainnstillingene langs LCD-skjermens nedre halvdel. Trykker man Info en tredje gang forsvinner halvparten av infoen. I stedet kommer det opp 4 histogram, et for hver av fargene R, G og B og et for Lightness (som er nesten identisk med histogrammet for grønnkanalen).

Et funksjonelt kamera er (for meg) et kamera jeg kan gjøre alle justeringer på uten at det er behov for å ta øyet bort fra okularet for å sjekke. Så langt er det ingen av de DSLR jeg har prøvd som kommer innenfor den definisjonen. Så også med 7D. Det er ikke bare knapper og hjul som skal betjenes, jeg må av og til også inn i menyene for å gjøre justeringer. Personlig synes jeg at selv normal betjening krever for mange trykk. Enda flere blir det for dem som har behov for å justere JPG-innstillingene. At Canon har funnet det nødvendig å skrive hvilken knapp man skal trykke som en egen tekst mange steder, tyder vel på at Canon selv har gjort samme vurdering.

Alt i alt synes jeg likevel at 7D er blant de kameraene jeg har prøvd som har lettest og mest logisk betjeningslayout.
Som nevnt innledningsvis har 7D en kraftig autofokus med svært rask respons. I forhold til AF i forutgående modeller er den også mer kompleks i bruk. Jeg vil derfor anbefale dem som anskaffer seg et 7D å sette seg grundig inn i hvilke muligheter som finnes for å styre, påvirke og kontrollere AF. Bildeutsnittene over viser for eksempel at AF er så følsom og så kjapp at den lar seg avlede av snøfnugg i luften. Den utfordringen måtte jeg løse ved å skru over på MF (manuell fokus).

Fordi 7D er et så pass raskt kamera, stiller det også relativt store krav til både hurtighet og nøyaktigheten på autofokus. Det er vanskelig å teste følgefokus fullt ut uten svært omfattende testsesjoner. Litt har jeg likevel prøvd meg frem. Min klare opplevelse er at følgefokus har en merkbart bedre respons enn i 5D mk I (som er omtrent likeverdig med AF i 5D mk II).

Har man problemer med at kameraet feilfokuserer med et eller flere objektiver er det mulig å mikrojustere AF. Jeg har imidlertid lest mange rapporter på nett som avslører at uerfarne 7D-kjøpere har lett for å klandre kameraet og objektivene ved feilfokus mens feilen åpenbart ligger hos brukeren selv. Man bør derfor ta seg god tid for å være helt sikker på at man forstår og bruker AF-funksjonen riktig før man begynner å trekke for raske konklusjoner om front- eller bakfokusfeil.
7D har en innbygget blits som dekker 15mm vidvinkel. I seg selv er den lille kameramonterte "sprett-opp"-blitsen utenfor min interesse. Det som gjør den spesiell er at Canon endelig har klart å konstruere kameraet slik at den innebygde blitsen kan tjene som integrert, trådløs Masterblits/Speedlite-sender. Dermed kan den styre eksterne Speedlite EX-blitser. Dette har vært et savn på Canons tidligere modeller og er derfor en gledelig oppgradering. Canon har altså endelig tatt lærdom av Nikon og Olympus. Dermed slipper man å kjøpe og bruke den infrarøde ST-E2-enheten.

Et enkelt oppsette er at kamerablitsen tjener som en svak innfyllingsblits mens den (eller de) eksterne blitsen(e) utgjør hovedlyskilden. Lys inn i skyggene styres ved strategisk plasserte reflektorer. Blitssystemet gir en fantastisk kontroll når jeg bruker en løs blits og jeg kan bare si en ting: Dette fungerer så det suser.

Bildet over er hentet fra en serie der jeg prøvde meg med å variere avstand til motivet. Kameraet holdes i høyre hånd, kamerablitsen er innstilt som svakt innfyllingslys, den eksterne blitsen holdes i venstre hånd og en reflektor er plassert rett utenfor høyre bildekant ... poff ... poff ... poff ... Perfekt eksponerte opptak. Hver gang.
Bildet over er av et svart og hvitt kalveskinn, også dette tatt med blits. Her ble blitsen lagt helt nede på den hvite delen av skinnet, bare en håndsbredde utenfor bildekanten. Poff ... perfekt eksponert opptak. Jeg la deretter blitsen på det svarte feltet og tok et nytt bilde. Poff ... perfekt eksponert opptak, også her.

Blitssystemet fungerer upåklagelig, både i enkle og i vanskelige situasjoner. For meg er dette rein magi. Imponerende.
Det er ofte ønskelig med lavest mulig ISO ved lange lukkertider. 7D har (som de fleste Canon-modellene) ISO100 som laveste kalibrerte følsomhet. Jeg skulle gjerne også hatt kalibrert ISO50. Aller helst kunne jeg tenke meg både ISO25 og ISO12, gjerne i bytte mot de to høyeste ISO-verdiene. Det tilsvarer et ND8 gråfilter. Dermed ville det være enklere å oppnå tilstrekkelig lange eksponeringstider uten å være avhengig av å bruke gråfilter.

Når 5D eksponerer pulserer tallet som angir bildeantallet i det øvre LCD-displayet. Dermed kan jeg se at kameraet arbeider. I B-modus angis til og med antall sekunder som er gått siden utløseren ble trykket ned. 7D bruker samme fjernutløser som 5D. Men på 7D er det ingenting som antyder at kameraet er i arbeid ved lange lukkertider, bortsett fra at det røde lyset ved tommelfingerhjulet lyser fast. Det er mulig jeg har oversett en menyinnstilling som kan styre dette, men jeg synes dette er en svært irriterende mangel. Jeg merker at jeg flere ganger er i tvil: Indikerer det røde lyset at kameraet eksponerer eller indikerer det at det prosesseres en DarkFrame?

En (annen) ting som forundrer meg (på generell basis) er hvorfor det ikke er mulig å få kameraer til å bruke lengre lukkertider enn 30 sekunder på automatikk. Eksponeringen ISO100-f/16-30s tilsvarer ISO3200-f/2,8-1/30s. Det pussige er at ved ISO3200-f/2,8 gir kameraet også mulighet for eksponeringer på 30 sekunder. Det over 30 år gamle Olympus OM-2n hadde en elektronisk styrt lukker som klarte 120 sekunder. Dermed forstår jeg ikke hvorfor 30 sekunder er grensen ved ISO100. Å kunne la kameraet styre eksponeringstider som er lengre enn 30 sekunder ville nemlig gjort mye av min landskapsfotografering uavhengig av fjernutløseren.
_________________________________

Les gjerne artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for å forstå hvordan jeg utforsker RAW-filene.