I følge Canon selv er 7D spesialutviklet for fotografer som stiller strenge krav til kameraet.. Derfor er kamerahuset bygget i magnesiumlegering og har samme værbestandighet og foreseglinger som anerkjente (men dog analoge, og derfor for lengst utgåtte) EOS-1N.
Designmessig og størrelsesmessig er 7D umiskjennelig lik 50D. Men det noe med den taktile følelsen, både når det gjelder grep og trykkpunkt på knapper, som gjør at det fremviser samme krav på autoritet som Nikon D300. Sammen med en pris på snaue 12.000,- plasserer 7D seg dermed i øvre skiktet i DX-klassen. Målgruppen er først og fremst fotografer som allerede har gode ferdigheter, store ambisjoner og høye krav, selv om det helt naturlig også vil virke forlokkende på mange som ønsker å oppgradere.
Som det vil fremgå av kapittelet "Filkvalitet" så imponerer dette kameraet med fremragende filkvalitet over hele fjøla. Det er også det første DX-kameraet som har fått meg til å utbryte Jøss, dette er jo en OK søker. 7D fremstår rett og slett som et svært kapabelt kamera på alle viktige områder.
Jeg kan velge om kameraet automatisk skal velge ett av de 19 punktene, eller jeg kan begrense det til å velge punktene innen en av fem valgfrie soner for å redusere mulighetene for å bomme. Jeg kan også velge ett enkelt punkt. AF-sensorene har dessuten en utvidet funksjonalitet ved at det er mulig å velge om AF-punktet skal ha høy punktpresisjon eller om det skal være følsom over et utvidet område.
Autofokusen virker svært rask og presis. Den skal til og med klare å holde følge med kameraets høye seriebildehastighet. Det har jeg imidlertid ikke hatt noen mulighet til å verifisere.
Ved å trykke på (den nye) knappen som er merket M.Fn (og som er plassert til venstre for utløseren) roterer man seg gjennom de fem ulike AF-modusene. Dermed er det raskt å endre AF-modus. I følge Canon selv er AF-systemet det mest avanserte i EOS-systemet. Samtidig betyr dette at man må sette seg grundig inn i hvordan AF faktisk virker for å få utnyttet systemet på riktig måte.
Kontroll med, og flytting av, fokuspunktene er nå enklere og mer presis. Joysticken har nemlig fått tydeligere trykkpunkt og mer markante trykkposisjoner i forhold til 5D.
Følgefokus er også kraftig forbedret i forhold til tidligere modeller. Den er rask og presis, men først og fremst gir den bedre respons enn AF i 50D og 5D mk II, spesielt under vanskelige forhold. Dette er oppnådd ved at AF har fått tildelt en egen prosessor. Et kraftig oppgradert AF-system er derfor et sterkt argument for å velge dette kameraet.
Kontrastene i 7D er dessuten bedre enn i søkeren til 5D mk I, selv om søkerbildets størrelse fremdeles er betydelig mindre enn søkeren i 5D. Interessant nok har 7D også et større søkerbilde enn det fire ganger dyrere Canon 1D IV. 7D sine søkerspesifikasjoner burde være en selvfølge i alle digitale speilreflekskameraer (DSLR) med redusert brikkeformat. Personlig mener jeg derfor at den nye søkeren er en minst like substansiell oppgradering ved 7D som det oppgraderte AF-systemet.
Mattskiven som blir levert som standard i 7D har en synlig, men svak kornstruktur. Etter mine preferanser synes jeg den er for glatt. En mattskive dedikert for manuell fokus har en grovere og tydeligere struktur. Det gjør at det blir enklere å sjekke plasseringen av skarphetsplanet i søkeren. Samtidig trer dybde(u)skarpheten tydeligere frem. En grov mattskive fungerer imidlertid dårlig med objektiver med lysstyrke svakere enn f/2,8. Men en standard mattskive må nødvendigvis fungere sammen med lyssvake zoom-objektiver. Dermed er i realiteten en grovere mattskive utelukket hvis man har tenkt å bruke 7D med kit-zoomen.
Nederst i søkeren finnes (antakelig) all den informasjonen man trenger. Dette betyr imidlertid at noe av teksten er liten. Personlig synes jeg denne informasjonen er presset for tett sammen og er vanskelig å lese.
Canon har også utviklet en ny 63-soners, tolags lysmålersensor som analyserer farge- og lysstyrkesinformasjonen. Lysmåleren tar dermed hensyn til fremtredende farger. Lysmåleren benytter i tillegg avstandsinformasjon fra objektivet. Dette skal gi mer presise og mer konsekvente målinger, spesielt i vanskelige situasjoner. 7D er dermed utstyrt med en av Canons mest avanserte lysmålere.
7D eksponerer likevel forbausende likt med 5D mk I. Begge gir tilnærmet samme eksponeringsverdier ved samme motivutsnitt i alle de situasjonene jeg har tatt ekvivalente opptak med lysmålerene satt til Evaluert. Ved helt nøytrale innstillinger presenteres imidlertid opptaket fra 7D litt mørkere i RAW-fremkalleren. Det antyder antakelig at de underliggende parametrene for RAW-filene er tunet litt ulikt.
Kameraet kan ta opp til 8 bilder per sekund (bps), isolert sett en imponerende spesifikasjon. Når jeg fotograferer til RAW tar det imidlertid bare rundt 2 sekunder (15-16 bilder) før bufferen er full. Da reduseres hastigheten dramatisk og går ned til 2 og 2 bilder sånn omtrent hvert halve sekund, altså rundt 1-2 bilder i sekundet. Velger jeg (i stedet) lav hastighet på serieopptak (ca. 3 bps) kan jeg fylle minnekortet uten at hastigheten reduseres.
Betjeningslayouten er ganske lik 5D II, dermed vil det være enkelt å svitsje mellom 5D og 7D. Hovedforskjellen er at 7D har fått marginalt større knapper. Det gjør at det er enklere å betjene, spesielt med hansker.
7D har fått nytt batteri og bruker nå LP-E6. Det er det samme som 5D mk II bruker. Fordelen er at man får mer nøyaktige opplysninger om batteriets tilstand. Jeg kan hente frem informasjon om hvor mye strøm som er igjen. Jeg kan også sjekke hvor mange eksponeringer som er tatt siden det ble ladet. Dessuten kan jeg få frem en indikator som viser batteriets ladestatus. Den antyder hvor slitt batteriet er.
Med sin "hengsel+skyv, lukke, skyv+hengsel åpne"-mekanisme virker kortluken ved første øyekast identisk med gamle 5D mk I. Ved nærmere undersøkelse ser jeg imidlertid at flensen har fått en annerledes utforming og er utrustet med en annerledes utformet pakning. Dessuten er både batteriluken og minnekortluken nå fjærbelastet. Dermed gir de litt mer aktiv respons ved åpning og lukking.
7D er også utstyrt med et integrert rensesystemet som skal hindre at støv fester seg på brikken. Dette aktiveres automatisk når kameraet skrus av og når det skrus på. Selv om jeg bare hadde kameraet i fire uker kan jeg likevel skimte spor av støv på bildene, så helt ufeilbarlig er dette tydeligvis ikke. Det kan også skyldes at jeg setter kameraets Auto Off til ett minutt. Dermed kan jeg bruke kameraet i mange dager uten at jeg rører av/på-knappen. Uansett man må nok regne med å rense brikken i ny og ne, spesielt hvis man bytter objektiver ofte.
Foran på høyrehåndsgrepet finnes en IR-sensor. Dermed kan jeg bruke den lille fjernkontrollen som trådløs utløser.
En strålende nyhet er muligheten til å bruke den innebygde blitsen som master. Mer om dette senere.
- 18 Mp 15x22mm CMOS-sensor
- Serieopptak med 8 bilder per sekund
- Følsomhet: ISO100-ISO6400, kan utvides opptil ISO12800
- Søker med 100 % dekning og 1,0x søkerforstørrelse
- Nyutviklet AF med 19 kryssensorer
- iFCL-lysmålersystem
- Dobbel "DIGIC 4" bildeprosessor
- Filmopptak i full HD
- Integrert Speedlite-sender
- 3 Clear View II LCD-skjerm
- Værbestandig hus i magnesium
De fleste av bildene har hatt en runde i Photoshop for ulike former for bearbeiding og finpuss. Ved nedskalering til webstørrelse er filene gitt en oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.
Utover å vurdere opptakene på skjerm er et utvalg bilder skrevet ut til både A3 og A2 for nærmere visuell undersøkelse av dynamikk, ISO-egenskaper, toneforløp og oppløsning.
_________________________________
Les gjerne artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming for å forstå hvordan jeg utforsker RAW-filene.