Selv om K7 har samme eksponeringsverdier som parallellopptak gjort med andre kameraer, virker imidlertid bildene mørke. Dette krever at opptaket må plusskompenseres i RAW-fremkalleren, noe som gir mer synlig støy enn nødvendig. Samtidig virker det som K7 har et stor dynamisk omfang ved at eksponeringstoleransen i høylysene er sjenerøse. Dette betyr at K7 tåler relativt offensiv eksponeringskompensasjon.

K7 har med sine 14Mp en flott detaljoppløsning som tåler at man skriver ut store forstørrelser eller gjør kraftige utsnitt. På lav ISO er filkvaliteten ikke bare god, da er den upåklagelig. Det har imidlertid vært litt ulike rapporter om K7s ytelse på høy ISO. For å studere det litt nærmere har jeg gjort en del parallellopptak med ulike ISO-verdier og varierende eksponeringskompensasjon.Over vises samme motivutsnitt med ulik ISO-hastighet (uten kompensasjon).Bildet over (av et rødt eple) er et typisk "testmotiv". Dagslys fra et bredt, høyt vindu gir et ganske bløtt lys. Pga. skallets blanke overflate skapes det tydelige høylyssoner som nådeløst avslører kameraets eksponeringstoleranse. Samtidig består motivet av mørke skyggepartier og dermed kan kameraets dynamikkomfang studeres.

Til venstre ser vi at ved å gi ISO3200 ekstra lys (ved å plusskompensere 1,3EV) reduseres ISO-korningen betraktelig, samtidig som høylysene så og si er inntakt.

I midten kan vi konstatere at forskjellen mellom ISO3200 +1,3EV og ISO800 0EV er beskjeden, litt glattere toner og litt bedre kantskarphet i ISO800-filens favør, men forskjellene viser at ved å eksponere lyst så kan ISO3200 brukes med brukbart resultat.

Utsnitt til høyre er ute av fokus. Likevel er det tydelig at toneforløpet er jevnt og fint, noe som tyder på at K7 er lite påvirket av undereksponering ved lave ISO-verdier.Ved å sidestille utsnitt med samme ISO-verdi, men ulik kompensasjon er det mulig å danne seg et bilde av hvordan korning på høy ISO kan håndteres. Her ser vi at det ikke er særlig slingringsmonn ved ISO3200. Undereksponering vil uvilkårlig bety tydelig støy, nedsatte kontraster, gjengrodde skygger og reduksjon av kantskarphet.Her har jeg sidestilt K7 med to filer som har fått ulik kompensasjon fra 5D mk I. Så vidt jeg kan bedømme er til og med en kraftig undereksponert ISO3200-fil fra 5D bedre enn et riktig eksponert opptak fra K7 ved samme følsomhet. Dette eksempelet er ikke tatt med til forkleinelse for filkvaliteten på ISO3200 i K7, men for å vise at man ikke kommer utenom ”store piksler” hvis man ønsker seg lite støy på høy følsomhet.Å studere 100%-utsnitt fra 14Mp-filer sier bare en brøkdel om anvendeligheten av opptakene. Jeg har derfor funnet et opptak som viser at ISO1600 er uproblematisk å bruke, også til motiver med relativt krevende belysning.Kombinasjonen vidvinkel + innebygget bildestabilisator liker jeg veldig godt, men i de to siste eksemplene på denne siden avsløres dessverre hjørneuskarpheten til 15mm f/4,0 brukt på full åpning alt for tydelig.

Konklusjonen (min) er at på lav ISO er filene fra K7 svært glatt og føyelige, men fra ISO1600 (og spesielt oppover) faller detaljgjengivelsen mens korningen øker merkbart. Disse to eksemplene viser også at selv om ISO1600 er en "hverdagsfølsomhet" kan ikke ISO3200 kalles det samme. På tross av kraftig nedskalering er det tydelig å se i nattbildet fra Bryggen at både detaljer og toneforløp i skyggene er i ferd med å forsvinne.

Overraskende nok er K7 et av de få kameraene jeg har prøvd som skuffer litt på høy ISO. Ved ISO3200 er det dessuten tydelige innslag av fargestøy. Hvis denne følsomheten ikke får tilstrekkelig lys er det som om filkvaliteten på et eller annet vis faller fra hverandre. Derfor skal man være veldig nøye med å sikre at eksponeringen er lysest mulig hvis man ønsker å utnytte ISO3200.

ISO6400 er etter min vurdering ikke brukbar i dette kameraet og er derfor ikke tatt med.