Da Sony annonserte A900 i september 2008 hadde omtalene av dette kameraet versert i ulike kanaler i over ett år. Faktisk viste Sony selv en prototyp av denne modellen allerede våren 2007. Et digitalt kamera med 24x36mm opptaksformat var riktignok ingen sensasjon. Det var imidlertid den annonserte oppløsningen på formidable 24,6Mp.

Selv sier Sony dette om A900:

"Nykommeren vil sette ny standard for seriøse fotoentusiaster som krever udiskutabel kvalitet og kreative muligheter innenfor fullformat fotografering.

Flaggskipet i Alfa-serien kommer med bransjens første 24.6 effektive megapiksel fullformat CMOS-sensor. Utviklet av Sony leverer denne banebrytende sensoren ekstraordinær bildedetalj og bred dynamisk rekkevidde.

Exmor supplerer sensorens opprinnelige høye oppløsning gjennom analog/digital signalkonvertering på brikken, og totrinns støyreduksjon. Dette gir bildefiler med minimal støy."

Introduksjonsprisen for Sony A900 var ca. 25.000,- og er i skrivende stund mange steder på vei ned mot 20.000,-. A900 er dessuten både relativt lett og ganske kompakt i forhold til andre kameraer i 24x36mm-klassen. Samlet sett gjør dette det svært attraktivt vurdert mot Canon 5DII og Nikon D700 (som er A900s direkte og argeste konkurrenter). Faktisk har A900 kvaliteter som gjør at jeg synes det også klarer å utfordre Nikon D3x på de fleste områdene.A900 er i skrivende stund det eneste kameraet med kombinasjonen 24x36mm brikkeformat og innebygget bildestabilisator. Sony sier selv at SteadyShot har en korreksjon tilsvarende 4.0 eksponeringssteg, og så langt jeg kan vurdere stemmer dette (litt avhengig av hva jeg setter som referanse) ganske bra. Hemmeligheten er å ha tålmodighet nok til å avvente utløsertidspunktet et kvart sekund slik at funksjonen får tid til å tre i funksjon. Det flotte med å ha innebygget bildestabilisator er naturligvis at funksjonen er tilgjengelig for alle objektivene, uavhengig av forfatning og alder. Slik jeg ser det er dette i seg selv en vektig grunn til å velge A900.

Bildestabiliseringsfunksjonen dobler også som støvfjerningsfunksjon ved at sensoren ristes fri for støv. Ulikt erfaringene mine med Olympus E-30 (som ikke hadde støv overhode) så var det allerede etter 2-3 ukers bruk irriterende mye støv på A900-sensoren. En hovedårsak er selvsagt at E-30 hadde zoom som kun ble tatt av et par ganger underveis for inspeksjon mens på A900 byttet jeg objektiv mange ganger hver dag.Det er ingen hemmelighet at jeg har en forkjærlighet for kameraer med 24x36mm opptaksformat. Det er derfor litt ekstra spennende å få prøve Sonys flaggskip, og selv om jeg har brukt mange ulike produkter fra Sony er dette første gang jeg prøver et DSLR fra dem.

Jeg er i stor grad prisgitt å fotografere med de objektivene som sendes med kameraene jeg får låne. Sammen med Sony A900 fulgte det en 135mm f/1,8 og en 20mm f/2,8. Førstnevnte var etter eget ønske, mens sistnevnte i utgangspunktet er videre enn jeg foretrekker. Kombinasjonen moderat tele og litt for vid vidvinkel høres ikke særlig fleksibelt ut, men med det som eneste utgangspunkt er det ikke annet å gjøre enn å ta utfordringen.

Kameraet har et markant, solid grep for høyrehånden. Samtidig er det fasinerende å se at så mange av knappene er samlet rundt kameraets øvre og bakre høyre side. Det er i alt 10 knapper/hjul som kan betjenes med tommelfingeren og ved første øyekast virker dette svært tettpakket. Men med en gang jeg begynner å bruke kameraet opplever jeg at det meste er innefor rekkevidden av høyre tommel, noe som gjør at betjeningen virker både gjennomtenkt, svært logisk og meget effektiv.Opptakene kan evalueres på en 3.0-tommer LCD-skjermen. Med en oppløsning på 921.000 punkter er den skarp, kontrastrik, fargesterk og klar og i klasse med både den som sitter på Nikon D700 og Canon 5D II.

Menyene på LCD-skjermen har stor og svært tydelig tekst. Informasjonen på hoveddisplayet skifter dessuten til høydeformat når kameraet dreies, noe som gjør at tekst og symboler hele tiden kan leses rettvendt. Igjen er dette en flott løsning som jeg ennå ikke har sett på andre kameraer.

Ved et enkelt tastetrykk skifter LCD-displayet til Quick Navi-modus. Her kan jeg raskt justere de mest relevante kamerainnstillingene.

LCD-skjermen slukkes når øyet legges til okularet, noe som burde være standard på alle DSLR.

A900 er uten LiveView, en funksjon jeg ikke savner i det hele tatt. Det er alt jeg har å si om den saken. KAmeraet har imidlertid noe Sony kaller Intelligent PreView, mer om det litt senere.Søkeren vil jeg dvele litt ekstra ved. Den har en forstørrelse på 0.74x ved bruk av 50mm og har 100% søkerdekning. Dette gjør at A900 har det største søkerbilde av alle DSLR, et vesentlig poeng jeg synes er viktig å fremheve og noe Sony skal ha all honnør for.

Men det virkelig sensasjonelle er søkerens optiske kvaliteter. I følge Sony selv er pentaprismet laget av nyutviklet, høykvalitets optisk glass. I tillegg har linseelementet som ligger over mattskiven fått ekstra oppmerksomhet slik at lysstyrken i søkeren blir best mulig. Samtidig korrigerer den for å gi minimal geometrisk fortegning. Ut over dette er alle overflatene i søkeren antirefleksbehandlet slik at den interne refleksjonen reduseres til et minimum. Ikke bare øker dette den opplevde lysstyrken, men det øker også kontrastene slik at søkerbildet blir klarere, oppfattes skarpere og fremstår mer veldefinert.

Og dette har gitt synlige resultater, for den er virkelig i en klasse for seg selv. På tross av at jeg bruker et FX-kamera daglig overraskes jeg gang på gang over A900-søkerens fantastiske kvaliteter. Søkeren i A900 er uten sammenligning den beste jeg har brukt og den gir en visuell definisjon som bokstavelig talt setter søkeren i min egen 5D i skyggen.

Søkeren er dessuten vesentlig mer kontrastrik enn jeg er vant med, noe som gir et meget skarpt, veldefinert søkerbilde som er en fryd å bruke. Sammen med at det er ekstra stort betyr det en utrolig flott visuell oppløsning som gjør at jeg klart og tydelig kan se detaljer i skyggene som knapt kan skimtes i 5D-søkeren og er etter min mening grunn god nok til å velge A900 fremfor andre FX-kamera.

Søkeren har også utskiftbar mattskive.

Kameraet har heldigvis en okularlukker som betjenes med en egen hendel, noe som er praktisk når jeg jobber med lange lukkertider. Da kan jeg forhindre på en enkel måte at lysmåleren påvirkes av strølys via søkeren. En flott løsning.En runde med nytt kamera betyr gjerne at jeg må konsentrere meg litt ekstra for å finne ut hvordan ting fungerer. Jeg har også ofte en tendens til å oppslukes av å leite etter brukbare motivutsnitt. På mange måter er det denne å-være-på-leit-opplevelsen jeg søker etter aller mest når jeg fotograferer. Min oppmerksomhet fanges av det som skjer i omgivelsene. Etter hvert er jeg ikke bare en betrakter men blir en deltaker der bevegelse og interaksjon fører meg tettere inn på omgivelsene fordi min iakttagelsesevne utfordres og skjerpes. Jeg vil spesielt nevne tre slike flotte runder.

Den første var en sommerlig solskinnsdag jeg dro ut på sørlandske svaberg for å utforske kameraets autofokus. Fasinert av måkenes bevegelser og oppførsel ble jeg raskt oppslukt av situasjonen, og det utviklet seg etter hvert til en form for nonverbal kommunikasjon mellom disse nysgjerrige rovdyrene og meg.

Jeg hadde også veldig lyst å utfordre den innebygde bildestabilisatoren samt å utforske 135mm-objektivets dybdeskarphetsegenskaper. Jeg bestemte meg derfor for å fotografere hender i bevegelse med mange ulike innstillinger både for lukkerhastighet, blenderåpning og ISO-verdi.

Imidlertid er det kantete klipper, sleipe svaberg, vestlig vind, brusende bølger og lange lukkertider som kan oppsluke meg aller mest. Der har A900 fulgt meg fortrøstningsfullt gjennom flere kvelder og med stativet vaklevorent plassert i strandsonen har det blitt mange flotte fri-fly-opplevelser.

Disse tre opptakssituasjonene har altså gitt meg noen spesielt minneverdige opplevelser sammen med A900 og jeg har derfor valgt å presentere noen av disse opptakene som tematiske bildeserier i kapitlene Førsteinntrykk, I bruk og Oppsummering.For å fremkalle filene har jeg brukt Lightroom 2.4. Bilderesultatet er basert på mine preferanser når det gjelder plassering av sort- og hvitpunkt, kontrastkurve og oppskarping og mine vurderinger når det gjelder hvitbalanse, fargemetning og kontrast. De fleste av bildene har også hatt en runde i Photoshop for ulike former for finpuss. Ved nedskalering til webstørrelse er filene gitt en oppskarping tilpasset presentasjonsformatet.

Utover å vurdere opptakene på skjerm er et utvalg bilder skrevet ut til A2. Enkelte 100%-utsnitt er dessuten skrevet ut til A4 for nærmere visuell vurdering av dynamikk, ISO-egenskaper og toneforløp i skyggene.

100%-utsnittene er tatt med i artikkelen for at observasjoner beskrevet i teksten kan studeres mer inngående. Et 100%-utsnitt av en 24,6Mp-fil er imidlertid som å betrakte et 2x3 meter stort bilde fra en halv meters avstand og har således mer akademisk interesse enn praktisk nytte.Over sammenligner jeg Canon 5D (til venstre) med Sony A900 (til høyre). Kameraene har ganske ulike former og der Canon er rund er Sony kantet og der 5D er som en stor myk form fremstår A900 mer som sammensatt av separate og ulike element. Størrelsesmessig er de imidlertid omtrent like store, dessuten er de omtrent like tunge.

Sony A900 - et utvalg tekniske spesifikasjoner:

- Bildebrikke: 35,9x24,0mm sensor
- Nominell oppløsning: 24,6Mp (6048x4032)
- Kalibrert følsomhet: Kan stilles i hele eller 1/3 trinn fra ISO100 til ISO3200
- Ukalibrert følsomhet: ISO6400
- Filformat: RAW, RAW+JPG, JPG
- 12bit A/D-prosessor
- 0,74x søkerforstørrelse
- 100% søkerdekning
- Serieopptak: 5,0 bps (bilder pr. sekund) eller 3.0bps
- 3" LCD-skjerm m/920.000 bildepunkt
- Vekt: 895 g inkl. batteri
- Ytre mål: b=156mm , h=117mm , d=82mm

_________________________________

Les artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming. Der skriver jeg mer om hvordan jeg jobber med RAW-filene.