Da jeg fikk tilsendt D3x fulgte det med en 50mm f/1,4 og en 14-24mm f/2,8. Det viste seg dessverre at vidvinkelzoomen var skadet og måtte legges til side. Jeg fikk imidlertid raskt tak i supplerende objektiv og over er 4 av de i alt 5 objektivene jeg har brukt for å ta bilder til denne artikkelen avbildet.

Det er fra venstre 24mm f/2,8, 35mm f/2,0, 50mm f/1,4 og 85mm f/1,8, alle i Nikons AF-D-serie.

Det fine med denne brennvidderekken er at forskjellen i bildevinkel er sånt rundt regnet 1,5, noe som betyr at det er relativt lett å lære seg forskjellen i motivutsnitt mellom dem. Det ene brukt i høydeformat er nemlig omtrent like bredt som det neste brukt i breddeformat og vice versa. De to neste brennviddene i denne rekken vil dermed bli 135mm og 180/200mm.

Det er flere grunner til at jeg liker denne kvartetten. For det første er de hver for seg små og kompakte. For det andre er de alle relativt lyssterke. De har også samme design og samme betjeningsutforming, noe jeg synes er viktig. Dessuten har alle en prislapp på mellom 3 og 4.000,-, noe som i denne sammenheng må kunne kalles en overkommelige pris. Dessuten kan man starte med å kjøpe ett av dem og så senere supplere med flere etter hvert som behovet melder seg.

Men det aller viktigste med lyssterke objektiver er at det gir en lysest mulig søker, det gir mer presis kontroll av plassering av skarphetsplanet og det muliggjør bruk av liten dybdeskarphet som del av det fotografiske utrykket.

Bildet over et tatt med 50mm f/1,4 på full åpning. Her er det flere ting som er tydelig: For det første er opptaket markant mye mørker i hjørnene, for det andre så er opptaket svært soft i hjørnene og for det tredje så er heller ikke midten av bildet (på tross av riktig fokusplassering) helt skarp.

På generell basis kan jeg fastslå at dette objektivet både vignetterer og har manglende skarphet i hjørnene på full åpning. Dessuten kan jeg fastslå at D3x har bedre faktisk detaljoppløsning enn den optiske oppløsningen i midten av objektivet når det brukes på åpen blender.

Selv om faste brennvidder normalt har brukbar hjørneskarphet og god oppløsning, stiller D3x ekstraordinære krav til optikken og alle svakheter avsløres nådeløst. Utsnittene over viser hvordan skarpheten i hjørnene gradvis bedres etter hvert som jeg blender ned men først på f/4,0 er den optiske oppløsningen i samsvar med oppløsningspotensialet på brikken.

Nikons 50mm f/1,4D er relativt sett et lite og nett objektiv, og over ser vi det sammen med Sigmas 50mm f/1,4 og Canons 50mm f/1,4.

Canon-objektivet har omtrent samme vekt og omtrent lik størrelsen på frontlinsen men er litt større både i lengde og diameter. Basert på mine erfaringer med begge disse objektivene (men uten at jeg har kunnet prøve Canon-objektivet på D3x) vil jeg tro at disse to har omtrent sammenfallende optisk ytelse.

Sigmaen er betydelig større og merkbart tyngre. Dessuten har frontlinsen en mye større diameter. Det er også litt dyrere enn Nikons 50mm f/1,4D. Pussig nok gir det en merkbart større bildevinkel, noe som betyr at det har en litt kortere effektiv brennvidde enn Nikon-objektivet. Sigma-objektivet synes jeg yter bedre på full åpning, særlig når det gjelder vignettering. Men også hjørneskarpheten er bedre, spesielt på f/1,4 og f/2,0.

Dette er ikke ment å være noen optisk analyse. Det er mer en enkel konstatering av at når man bruker et kamera med D3x sitt oppløsningspotensiale stilles man overfor non egne utfordringer når det gjelder å finne kapable objektiver, ikke minst hvis man ønsker å utnytte kameraets fulle oppløsningsevne over hele fjøla.

Utsnittene over er ene hjørnet fra opptak tatt med 24mm f/2,8 på ulike blendere. Her ser vi at dette objektivt ikke tegner tydelig før ved f/8,0. I realiteten betyr det at den reelle oppløsningen ligger langt under 24,5M hvis man bruker dette objektivet på de 2-3 største blenderne.

Bildene over er 100%-utsnitt fra midten av samme opptak som over. Her er oppløsningen så og si identisk og mer enn tilstrekkelig til å matche D3x-brikkens detaljoppløsningsevne. AF 24mm f/2,8D har altså en svært ujevn oppløsning på største blender. Blendet ned til f/8,0 begynner det å bli brukbart også i hjørnene men først på f/11 er det jevnt nok til å gi D3x den optiske totaloppløsningen dette kameraet trenger.

Over ser vi 3 objektiver som alle dekker 24mm men som har ganske ulike egenskaper. Til venstre er Nikons 14-24mm f/2,8 som har fått gode skussmål men er en kjempe som veier 1,0 kg. I midten er Canons EF 24mm f/1,4L som er litt soft i hjørnene på full åpning (men ikke på langt nær som AF-24mm D på f/2,8) men som er adekvat nedblendet til f/2,0 og bra ved f/2,8. Til høyre er Nikons 24mm som først er adekvat ved f/5,6.

Her ser vi fronten av de samme 3 vidvinklene. Personlig liker jeg kompakte løsninger men dessverre henger ikke Nikons faste 24mm med i hjørnene. Det er tydelig at den optiske kvaliteten henger sammen med fysisk størrelse både når det gjelder glassareal, fysisk lengde og vekt. Så får det bli opp til D3x-brukeren å avgjøre om zoomobjektivets størrelse er til å leve med, selv foretrekker jeg mer kompakte løsninger.

Som vi har sett over har Nikons 50mm både uskarpe og mørke hjørner. Likevel er det mulig å bruke dette objektivet på full åpning hvis uskarpe hjørner er en del av det fotografiske uttrykket. Det er jo ikke alltid at alt skal være skarpt.

AF 85mm f/1,8D er et objektiv det er lett å like. Det er rimelig, det er lett, det er kompakt, det har god lysstyrke og det har en optisk ytelse allerede på full åpning som skiller det markant fra de 3 andre AF-D-objektivene jeg har brukt. Denne korttelen er så og si uten vignettering og har god oppløsning også i hjørnene selv på f/2,0, noe som er viktig når jeg ønsker å fristille hovedmotivet fra bakgrunnen.

Personlig liker jeg å leke meg med liten dybdeskarphet også ved nærfotografering. Bildet over er tatt ved å bruke 105mm f/2,8 Micro på minste fokuseringsavstand og største blender. Ved å bevege kameraet frem og tilbake får jeg fokus plassert på ønsket sted. Dybdeskarpheten er bare noen millimeter og dermed viskes bakgrunnen ut og gir en malerisk effekt.

_________________________________

I artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming beskriver jeg hvordan jeg eksponerer og jobber med RAW-filene.