Vertikalgrepet gjør at kamerakroppen for det første stikker langt under objektivfestet. For det andre så har det en utforming som gjør at kamerakroppen også stikker frem og inn under objektivet. For meg, som liker å balansere kameraet ved å holde venstre hånd der objektivet er festet til kameraet, gjør denne utformingen sitt til at venstre hånd hindres i et ordentlig grep. Dette gjør at jeg synes kameraet er klumpete. Forunderlig nok er heller ikke plasseringen av knapper og hjul identisk i vertikalposisjon på grunn av en noe annerledes layout, noe som gjør at vertikalgrepet (for meg) fungerer enda litt dårligere.
Jeg synes den hurtigste, mest effektive måten å ta vertikalbilder på er å holde kameraet på vanlig måte i høyre hånd og så bare løfte og vri hånden til venstre i håndleddet slik at kameraet kommer på høykant. Dette kan jeg gjøre kun med en hånd og det utføres på under et halvt sekund, hele tiden mens pekefingeren ligger på utløseren, klar for neste opptak. Like raskt er det å komme tilbake til utgangspunktet.
Skal jeg bruke vertikalgrepet må jeg først vri kameraet 90 grader med høyre hånd, så må jeg holde kameraet med venstre hånd mens høyre hånd bytter grep, så må høyre hånd finne utløser. Dette tar minimum 2-3 sekunder, ikke lange tiden men mye mer tungvint enn jeg synes er nødvendig. Og ikke nok med det: Når jeg skal tilbake til horisontalgrepet er det like tungvint og tidkrevende.
Og for fotografer som meg som lar festeplaten til stativet kontinuerlig være fastskrudd på kameraet, kommer denne inn i håndflaten når kameraet holdes i vertikal posisjon, et irritasjonsmoment i seg selv.
Dessuten kommer jeg stadig bort i vertikalutløseren med lillefingeren og tar en eksponering i situasjoner når jeg skal løfte opp kameraet eller balanserer kameraet mellom opptakene.
Det er vel derfor forståelig at jeg neglisjerer vertikalutløseren og bare snur kameraet med høyre hånd når jeg skal ta bilder i høydeformat. Jeg er selvsagt klar over at D1-D2-D3-serien har vært hovedredskapet til horder av yrkesfotografer det siste sekelet og jeg er like klar over at de fleste av disse synes både størrelse og layout er perfekt. Personlig foretrekker jeg utformingen på D700 mye bedre og håper at Nikon har vett til, fortere enn svint, å få plassert denne brikken inn i en snarlig D700x.
Under disse knappene sitter det et hjul som kan dreies etter at jeg først har trykket ned en liten låseknapp. Med dette hjulet velger jeg blant 6 utløsermodus. S velger Single frame. CL velger lav hastighet (Continous Low=1,8 bilder pr. sekund), CH velger (forutsatt at det er valgt 12bit) høy hastighet (Continous High=5bilder pr. sekund), LV velger LiveView, klokkesymbolet velger selvutløser og MU velger speil opp (Mirror Up). Dette en meget elegant og funksjonell løsning.
Mode er noe jeg sjelden endrer på, uavhengig av hvilket kamera jeg bruker. Jeg setter kameraet på A og der blir det stående minst 95% av tiden. Med det som utgangspunkt synes jeg derfor at knappen for ISO (som sitter under den lille LCD-displayet nederst og bak på kameraet) med fordel kunne byttet plass med Mode-knappen. Det er nemlig litt kronglete å skifte ISO og ved å flytte den opp ved siden av +/--knappen, og like i nærheten av utløseren, ville det være en perfekt posisjon for meg.
D3x kan ikke skilte med noen videomulighet, noe som jeg likevel regner med vil bli implementert ved neste utgave. Det har imidlertid Nikons sedvanlige LiveView som har to ulike modus, Håndholdt og Stativ. Personlig foretrekker jeg den optiske søkeren og sant og si har jeg ikke brukt LiveView-muligheten en eneste gang mens jeg har hatt dette kameraet til rådighet.
Jeg synes også innstillingshjulet for enkelt- eller serieopptak totalt sett er litt tungvint i bruk. Her må jeg først trykke ned en bitte liten knapp (den er heldigvis den eneste som er liten) mens jeg dreier innstillingshjulet. Men når den lille knappen er trykket ned har ikke innstillingshjulet markerte knepp for de ulike innstillingene. Dermed må jeg visuelt følge med mens jeg justerer, noe som betyr at jeg både må ta øyet fra okularet og følge med at jeg gjør den riktige innstillingen og må bruke begge hendene for å utføre justeringen.
Bracketing-innstillingen er imidlertid nesten perfekt. Jeg trykker ned og holder knappen merket BKT (som gjerne kunne være sticky) og justerer inn 3, 5, 7 eller 9 opptak i trinn på hele EV. Innstillingen vises på en skala som både er synlig på toppdisplayet og langs høyre kant i søkeren. I søkeren kommer også bokstavene BKT til syne. Bracketing tar imidlertid ikke hensyn til valgt +/--innstilling, noe jeg synes den burde.
Det er litt forunderlig at jeg ikke kan velge mellom 12 og 14 bit samtidig som jeg velger filkvalitet, men må bla meg frem til et annet sted i menyen (NEF-recording) for å gjøre dette. Dette er for tungvint og burde være en smal sak å endre.
Menyen har imidlertid en egen tag som heter Most Resent Settings. Her dukker de siste justeringene opp etter hvert som jeg bruker kameraet, og antakelig er det denne menytaggen de fleste vil bruke mest når man blir varm i trøya.
En annen elegant funksjon er intervallutløser. Her velger jeg tidsavstand mellom hvert opptak. Dessuten kan hvert intervall bestå av flere enn ett opptak. Til slutt må jeg velge totalt antall opptak. Dersom AF og A, T eller P er valgt vil både fokus og eksponering kontrolleres og (om nødvendig) justeres mellom hvert opptak. Dette gjør funksjonen svært fleksibel og kan helt sikkert komme til kreativ nytte i mange ulike situasjoner hos mange ulike fotografer.
_________________________________
I artikkelen Eksponering til RAW - en metodisk tilnærming beskriver jeg hvordan jeg eksponerer og jobber med RAW-filene.