Slik jeg vurderer Lumix G1 vil det antakelig være to prinsipielt svært ulike grupper som kommer til å vurdere dette kameraet. Den ene gruppen har høyst sannsynlig erfaring med DSLR men ønsker seg noe lettere og mer kompakt, uten at det går ut over bildekvaliteten. Den andre gruppen har ganske sikkert allerede erfaring med et eller flere kompaktkamera men ønsker seg bedre kontroll og bedre bildekvalitet, aller helst i et så lite og kompakt kamerahus som mulig. Jeg synes derfor det er naturlig å vurdere Lumix G1 på to ulike måter og ut fra to ulike forutsetninger.
G1 er imidlertid først og fremst lansert som et systemkamera. Den store fordelen er selvsagt at det er mulig å bytte objektiv. Jeg har bare benyttet kit-objektivet, men det gir strålende optisk resultat også på full åpning og Lumix G1 gir bildemessige resultater som langt overgår kompaktkameraer.
Fordi bildebrikken er vesentlig større enn de som sitter i kompaktkameraene, gir G1 en imponerende detaljeringsgrad i bildene. Strålende optikk og nominell oppløsning på 12,1Mp gir derfor et godt utgangspunkt for god detaljoppløsning fordi bildebrikken klarer å fange den gode optiske ytelsen.
Lumix er også utrustet som et moderne DSLR, noe som gir mange ulike bruksmuligheter, god kamerateknisk kontroll og rask respons. Spesielt er muligheten for å bruke egen søker i tillegg til LCD-skjermen noe jeg synes er en stor fordel i forhold til kompaktkameraene. Jeg kan faktisk velge å få opp visning av siste eksponering direkte i søkeren. Det kan være nyttig fordi jeg umiddelbart kan se hvordan opptaket blir, uten en gang å ta øyet fra okularet. Personlig synes jeg imidlertid det er forstyrrende fordi jeg mister den visuelle kontakten med selve motivet noen sekunder. Når så bildevisningen avsluttes etter angitte tidsfase må jeg konsentrere meg på nytt og dermed mister jeg arbeidsflyten. Likevel ser jeg ikke bort fra at andre kan begeistres av denne muligheten.
Jeg antar at de som velger Lumix G1 fremfor et kompaktkamera ønsker god kvalitet rett ut av kameraet, men uten at de nødvendigvis ønsker å sette seg inn i RAW-filens hemmeligheter med tilhørende programmer. I forhold til kompaktkamera har G1 betydelig bedre filkvalitet. Selv ISO1600 kan benyttes med godt resultat. Dessuten har kameraet mange og komplekse muligheter for å gjøre individuelle innstillinger, ikke minst gjennom det rikholdige programutvalget for JPG-opptak.
På tross av en imponerende kompakt utførelse er Lumix G1 betydelig større enn de fleste kompaktkameraer. Med påmontert objektiv går det ikke ned i en normal jakkelomme, noe som betyr at det har omtrent samme størrelse som de såkalte superzoomene. Dermed er G1 for stort til at det kan ligge anonymt i lommen og må i stedet bæres i hånden eller i reim over skulderen. I noen tilfeller kan derfor et kompaktkamera være en mer hensiktsmessig løsning fordi bildekvalitet og ISO-egenskaper er underordnet lommeformat og tilgjenglighet.
Kameraet har svært små, lave og spinkle knapper. Jeg synes derfor det er uventet vanskelig å bruke fordi jeg svært ofte må ta kameraet fra øyet og sjekke visuelt når ulike ting skal justeres eller stilles inn.
At det gjenstår noe på selve designet av brukergrensesnittet kan eksemplifiseres i måten følsomheten velges. Da vises ISO-verdiene som to tallrekker på LCD-skjermen, noe som i utgangspunktet er en god idé. Disse tallene er imidlertid skrevet slik at man havner på ISO640 nedenfor ISO100, ISO1250 nedenfor 200 og ISO2500 nedenfor ISO400 hvis man bytter linje. Dette er kanskje ikke så mye å skrive hjem om, men irriterende for en som meg som liker å bytte følsomhet i hele trinn. Derfor vil jeg foretrekke at det var ISO800 som lå direkte under ISO100.
Fokus markeres med grønne rektangler i søkeren, og jeg får derfor en presis fornemmelse av hvor fokus er plassert. Man kan også velge kun et fokuspunkt når det er mer hensiktsmessig.
Fokus er kjapp og presis i normale fotosituasjoner, også i dårlig lys, og er i forhold til kit-objektivets begrensede brennvidde mer enn adekvat. Med tanke på at fokus er basert på samme teknologi som fokusering med LiveView-funksjonen i f.eks. 50D, så er den lynrask i forhold.
Man kan stille manuell fokus med en 10x-zoom-funksjon. Det er en fin mulighet å sjekke plassering av fokusplanet, men den er imidlertid en litt klønete løsning fordi man må trykke på uløseren for å se hele bildet igjen.
14-45mm betyr at objektivet dekker en bildevinkel fra brukbar vidvinkel til en litt for kort tele. Den innebygde VR-funksjon er oppgitt til å tilsvarer 3-4 lukkerhastighetstrinn (antakelig nærmere 3 enn 4), men den krever at man må vente noen tidels sekund fra man berører utløserknappen til man eksponerer. Objektivets VR-funksjon trenger denne tiden for å stilles inn og virke. For meg er VR en nyttig funksjon som er litt vanskelig å venne seg til fordi ventetiden hindrer arbeidsflyten. Paradoksalt nok er resultatet at jeg ofte får flere bevegelsesuskarpe bilder med VR enn jeg normalt får uten VR fordi jeg ikke er tålmodig nok.
Objektivets begrensede lysstyrke gir noen åpenbare og noen mer subtile begrensninger. Den åpenbare svakheten er selvsagt at f/5,6 betyr at jeg ofte må skru opp følsomheten (velge høyere ISO-verdi) for å få tilstrekkelig rask lukkerhastighet i en rekke situasjoner. Spesielt merkbart er det i den mørke årstiden når dagslyset svinner ved arbeidstidens slutt.
En annen ting jeg savner er muligheten til å utnytte selektiv fokus. En lysstyrke på f/5,6 gir rett og slett så stor dybdeskarphet (selv ved 45mm) at det ikke er mulig å oppnå en så god separasjon mellom hovedmotiv og bakgrunn som jeg personlig foretrekker i enkelte situasjoner (portrett, detaljer, naturutsnitt o.l.).
En tredje ting er at jeg ofte har objektivet konstant på f/5,6 i dårlig belysning. Og da forstår de aller fleste at jeg bruker objektivet på en blender som ikke gir optimale optiske betingelser. Til kit-objektets forsvar kan jeg imidlertid avsløre at det er bemerkelsesverdig fritt for vignettering og overraskende skarpt, også helt ut i hjørnene (selv på største blender). f/5,6 er derfor (i motsetning til de fleste andre kit-zoomer) en helt akseptabelt "arbeidsblender" som trygt kan brukes.
G1 har en svært kompakt kamerakropp som også ved siden av Canon 400D virker lite. Disse to kameraene har omtrent samme bredde, men G1 er lavere på grunn av manglende prismehus og G1 har en vesentlig mindre dybde pga. manglende speilhus og vesentlig kortere registeravstand.
Slik jeg vurderer G1 er det et selvskrevet alternativ for de som ønsker seg større bildekvalitetsmessig potensial enn kompaktkameraet kan gi, men likevel med en fysisk størrelse som tilsvarer kompaktmodellene.