I følge Panasonics norske pressemelding finnes det en allment utbredt oppfatning om at digitale speilreflekskameraer er både store og tunge og dermed vanskelige å håndtere. Micro Four Third er derfor en spennende nyvinning i og med at det er selve speilrefleksprinsippet som utfordres. At det er innovatørene Panasonic og Olympus som i fellesskap har utviklet konseptet, synes jeg er betryggende. Selv om de hver for seg vil tilby egne, separate kamera- og objektivmodeller så skal Micro Four Third-systemet sikre at kamera og objektiver fra ulike produsenter kan brukes om hverandre.
Med Lumix G1 har Panasonic utviklet et kompakt og lett digitalkamera med utbyttbare objektiv som bruker den nye standarden som altså er kalt Micro Four Thirds System. Hele konseptet hviler på at man fjerner speil og pentaprisme som erstattes av en videosøker. Det som først og fremst skiller Micro Four Third System-standarden fra den tidligere åpne standarden Four Third er en cirka 50% kortere avstand fra objektivfatningen til bildesensoren.
På grunn av den geometriske innkortingen oppnås en størrelsesmessig reduksjon og (ikke minst) vektmessige besparelser for objektivene sin del. Siden pentaprismehuset kan elimineres helt vil det bety, sammen med en speilløs struktur, at kamerahusets størrelse og vekt også kan forminskes ganske betydelig.
I tillegg til en tradisjonell LCD-skjerm har kameraet et normalt plassert okular der pentaprismet og mattskiven er erstattet av en liten LCD-skjem. Den tradisjonelle optiske pentaprismesøkeren er altså erstattet av en elektronisk videosøker som Panasonic kaller Fulltime Live View Finder. Løsningen bygger på en brikke som kan levere et kontinuerlig videosignal, noe som betyr at kameraet også kan klare seg helt uten lukker. Og uten speil og uten lukker vil man faktisk se rett inn på brikken når man tar av objektivet.
Bildebrikken er i prinsippet den samme som Olympus bruker i sine nåværende Four Third-modeller, noe som indikerer at målsettingen på bildesiden er å konkurrere med øvrige speilreflekskameraer med redusert brikkestørrelse. Alt i alt må det derfor kunne sies at G1 representerer noe forfriskende og samtidig helt nytt i et fotosegment som til tider kan virke svært fastlåst og konservativt.
Det neste bildet viser Lumix G1 + kit-objektivet 14-45mm f/3,5-5,6 skulder ved skulder med Canon 5D + EF 35mm f/1,4L. Det er ganske betydelige forskjeller både i fysisk størrelse og vekt på tross av at begge disse kameraene er systemkamera som har omtrent samme antall piksler. G1 inkl. kit-objektiv veier litt over 0,6 kg mens 5D med et tilsvarende ojektiv (f.eks. 24-85mm f/3,5-4,5) fort har passert det doble.
Øverst på kameraet til venstre sitter et lite hjul for valg av AF (autofokus) og like ved finnes en knapp for LCD-skjerm av/på. Av/på-hendelen for selve kameraet sitter under programvelgerhjulet som er plassert oppe til høyre. Her finnes også valg av opptaksmodus som stilles inn på enten enkeltbilde, seriebilder (5-6 bilder i løpet av 2 sekunder), bracketting eller 10 sekunders selvutløser. Jeg synes det er veldig bra å ha en hendel i stedet for først å måtte trykke ned en knapp og så måtte skru på et hjul (som er en mer vanlig, men mer kronglete, løsning på mange andre kamera).
Lumix G1 har også et valg/justeringshjul plassert fremme rett under utløserknapp á la Nikon. Hjulet kan dessuten trykkes inn for raskt å skifte mellom valg av blender (eller lukker) og valg av eksponeringskompensasjon. Dermed har det både en sentral plassering og sentral funksjon i å kontrollere ulike parametre ved ulike innstillinger. Løsningen er glimrende synes jeg (når jeg først finner ut av det), selv om avtrykket på hjulet er så lett at det hender jeg trykker det inn uforvarende.
Fordi søkeren egentlig er en LCD-skjerm kan den inneholde informasjon som digitalt kan legges over selve søkerbildet. Ved å trykke inn displayknappen kommer det frem en liten motivmeny langs øvre og nedre kant i søkerbildet. Smart.
Bak på kameraet er det fire knapper i stjerneformasjon som sørger for direkte valg av ISO, hvitbalanse, lysmålermodus og AF-modus. Midt mellom disse knappene sitter det en femte knapp som fungerer som set- og menyknapp.
En AF/AE-lock-knapp og en bildevisningsknapp er svært trangt plassert ved okularet. I tillegg sitter det en knapp til venstre som skrur av og på LCD-skjermen.
Kameraet har (som det seg hør og bør) en innebygget liten blits. Det har også en tradisjonell blitssko hvis man ønsker å bruke kraftigere blitsutrustning.
Kameraet forblir "påskrudd" mens minnebrikkeluken er åpen, noe som er ulikt andre digitale systemkamera jeg har prøvd.
1. Scenery: 1. normal 2. nature 3. architecture 4. creativ
2. Portrett: 1. normal 2. soft skin 3. indoor 4. outdoor 5. creativ
3. Sports: 1. normal 2. outdoor 3. indoor 4. creativ
4. Close-up: 1. flower 2. food 3. objects 4. creativ
5. Night portrait: 1. night portrait 2. night scenery 3. illumination 4. creativ
6. Scene mode: 1. sunset 2. party 3. baby_1 4. baby_2 5. pet
Jeg føler meg rimelig trygg på at for dem som foretrekker opptak direkte til JPG vil det finnes innstillinger som passer de fleste situasjoner. Man skal imidlertid ha en ganske stor porsjon tålmodighet for å finne ut av og forstå hvordan de innvirker på opptaket og hva det er som skiller disse innstillingene. Man bør imidlertid være svært påpasselig med å skifte til "riktig" innstilling før man begynner å fotografere, fordi jeg antar at "Night Portrait 1" er et dårlig utgangspunkt hvis motivet er "Outdoor Sports". Ved fotografering til JPG er en slik feil uopprettelig.
Jeg kan imidlertid ikke uttale meg om hva det er som skiller ulike modus fordi jeg (som vanlig) har konsentrert meg om å fotografere i RAW, også når jeg har utforsket G1.
M = Manuel. Innstilt på M velger jeg både blender og lukker med hjulet foran under utløseren, men jeg må trykke hjulet inn for å bytte mellom disse to funksjonene. Selv om hjulet på denne måten har en dobbeltfunksjon, synes jeg den er grei når jeg først venner meg til løsningen.
S = Shutter (lukkerhastighet). Innstilt på S velger jeg lukkerhastighet med hjulet. Ved å trykke det inn skifter hjulet funksjon slik at det justerer eksponeringskompensasjon.
A = Aperture (blender). A betyr at kameraet er innstilt på blenderprioritet. Blenderen stilles med hjulet og ved å trykke det inn, blir det innstillingshjul for eksponeringskompensasjon.
P = Program. Innstillingen betyr at kameraet settes til full automatikk, noe som gjør at både lukker og blender justeres. Begge verdiene justeres parallelt når lyset endres, men jeg kan velge hva som skal prioriteres, avhengig av hvilken vei jeg dreier hjulet. Et lett trykk på hjulet så justerer det eksponeringskompensasjon. Elegant.
Når jeg har valgt modus og trykker på Q-menyknappen på toppen, kommer det opp mulighet for å endre innstillinger direkte på displayet, en oversiktlig løsning som kommer på stadig flere DSLR.
Ved å trykke menyknappen når jeg har valgt program, kan jeg velge direkte mellom undervalg.
Eksponeringskompensasjonen kan stilles i 3 hele trinn +/-, noe som er mer enn tilstrekkelig i de aller fleste normale fotosituasjoner situasjoner og som dermed også tilfredsstille dem som driver med HDR-teknikken.
- 13,0 x 17,3 mm Live MOS bildebrikke
- 12,1 Mp (ca. 4000x3000)
- Kalibrert følsomhet: ISO100-ISO3200
- RAW, JPG
- 12bit A/D-prosessor
- LCD-søker m/1,4K bildepunkt, 60fps (oppdateringer pr. sekund)
- 100% søkerdekning
- 1,4x søkerforstørrelse (m/ 50mm objektiv)
- 3 bps (bilder pr. sekund)
- 3" LCD-skjerm m/460000 bildepunkt, utfellbar/ dreibar
- 23 punkters kontrast-AF
- LiveView med 100% dekning
- Vekt: 380g + batteri, 630g inkl. batteri og kit-objektiv
- Ytre mål: b=124mm , h=84mm , d=45mm