Skrevet av Frank HesjedalI åresvis har Nordic Light forsøkt å få Anton Corbijn til festivalen. Til slutt orket han ikke si nei. Takk og pris. Bildevisningen og foredraget til den ydmyke og beskjedne fotografen ble en sterk opplevelse. Et høydepunkt på festivalen.
Corbijn startet sin fotografiske karriere som rockefotograf, og har etter hvert utøvd stor innflytelse på den visuelle profilen til en rekke store band. Han har jobbet med blant annet U2, R.E.M., Metallica, Depeche Mode og The Rolling Stones. Corbijn har også laget en rekke kjente musikkvideoer.
En øy i Nederland
Han forteller oss om oppveksten sin på en øy i Nederland. Det er en oppvekst i et religiøst hjem, og kanskje dette har formet han som fotograf. Interessen for musikk var også grunnen til at begynte å fotografere.
- Jeg var 17 år, og det var en konsert med bandet Solution som jeg virkelig ville få med meg. Jeg måtte ha en grunn for å være på konserten, og da ble kameraet til min far redningen. Det ble noen bilder og etterpå solgte jeg dem til en avis.
Joy Division
Det var også musikken til bandet Joy Division som gjorde at Corbijn flyttet til London i 1979.
- Jeg digget musikken og måtte være nær dem. Bildene jeg etter hvert tok av bandet ble også mitt store gjennombrudd som fotograf.
Vokalisten Ian Curtis i Joy Division begikk selvmord i 1980. I 2007 laget Anton Corbijn sin første spillefilm. Den handlet om livet til Ian Curtis. Et sterkt og dystert portrett slik som mange av hans fotografiske portretter. Filmen kostet Corbijn så mye penger at han måtte selge alt han eide.
Hollywood
For tiden er Anton Corbijn aktuell med en ny film med George Clooney i hovedrollen. I motsetning til å fotografere, synes han film er mye vanskeligere å lage.
- Jeg har også flere bindinger på meg når jeg lager en film, spesielt en Hollywood-film. Når jeg fotograferer forsøker jeg å lage bilder som ikke er perfekte. På samme måte kan jeg ikke tenke når jeg lager film.
Han karakteriserer seg selv som en lat fotograf. Derfor har han ikke assistent, bruker nesten aldri blits og drasser rundt på minst mulig utstyr. Han bruker heller aldri lang tid på å fotografere et portrett.
- Jeg jobber bedre når jeg har tidspress på meg og jeg tar aldri mange bilder.
Corbijn forteller om bakgrunnen for flere av bildene han viser oss. Samtidig er han usikker på om det er så lurt av han. Da legger han nemlig føringer på betrakteren.
Pavarotti
Det er ikke få stjerner Corbijn har fotografert. Etter hvert som selvtilliten vokste, fikk han også stjernene til å stille opp på de bildene han ønsket. En av disse var Pavarotti.
- Jeg hadde sett en rekke bilder av han med Hawaii-skjorter og morsomme hatter. Men ingen av disse stemte med det inntrykket jeg fikk da jeg møtte han. Karakteren var en helt annen og det måtte jeg få frem i mitt portrett av han. Jeg ville fotografere den mørkere siden av Pavarotti.
Da Corbijn fotograferte Pavarotti insisterte han på at han skulle bruke en svart T-shirt og scene-make-up. Motvillig gikk Pavarotti med på dette, og innen ti minutter var gått, hadde Corbijn bildet sitt: et mørkt, sint og nært portrett. Noe senere så Pavarotti bildet og var kjempefornøyd.
Papparazzi-fakes
Anton Corbijns forhold til fotografiet forandrer seg hele tiden. Han tar oss derfor med på en reise i 4 forskjellige fotografiske perioder. Den første er bilder i dokumentarisk stil, den andre portretter av artister og kunstnere, den tredje paparazzi-inspirerte portretter, mens fjerde og siste er selvportretter kledd opp som diverse kjendiser. Paparazzi-perioden gikk han over til fordi han var lei av det han holdt på med. Sterkt inspirert av Cindy Sherman byttet han en Hasselblad med Leica og blits. Han begynte å fotografere falske paparazzi-bilder.
Film
Reisen med Corbijn i Caroline kino i Kristiansund avsluttes med spørsmål. I slike sammenhenger blir det alltid spurt om digitalt og filmbasert. Denne kvelden er heller ikke noe unntak. Corbijn er dedikert til filmen. Han liker å jobbe med lange lukkertider og få opptak. Han mener at med digitale kameraer blir det for mye informasjon og det blir alt for fristende å strebe etter de perfekte opptakene. Og som nevnt tidligere nevnt: når det handler om fotografering så liker han ikke det perfekte.
Til tross for at det er filmer Corbijn bruker det meste av tiden sin på nå om dagen, kan vi nok få se flere fotoprosjekter fra han. Men hvilke, det gjenstår å se.
Corbijn startet sin fotografiske karriere som rockefotograf, og har etter hvert utøvd stor innflytelse på den visuelle profilen til en rekke store band. Han har jobbet med blant annet U2, R.E.M., Metallica, Depeche Mode og The Rolling Stones. Corbijn har også laget en rekke kjente musikkvideoer.
En øy i Nederland
Han forteller oss om oppveksten sin på en øy i Nederland. Det er en oppvekst i et religiøst hjem, og kanskje dette har formet han som fotograf. Interessen for musikk var også grunnen til at begynte å fotografere.
- Jeg var 17 år, og det var en konsert med bandet Solution som jeg virkelig ville få med meg. Jeg måtte ha en grunn for å være på konserten, og da ble kameraet til min far redningen. Det ble noen bilder og etterpå solgte jeg dem til en avis.
Joy Division
Det var også musikken til bandet Joy Division som gjorde at Corbijn flyttet til London i 1979.
- Jeg digget musikken og måtte være nær dem. Bildene jeg etter hvert tok av bandet ble også mitt store gjennombrudd som fotograf.
Vokalisten Ian Curtis i Joy Division begikk selvmord i 1980. I 2007 laget Anton Corbijn sin første spillefilm. Den handlet om livet til Ian Curtis. Et sterkt og dystert portrett slik som mange av hans fotografiske portretter. Filmen kostet Corbijn så mye penger at han måtte selge alt han eide.
Hollywood
For tiden er Anton Corbijn aktuell med en ny film med George Clooney i hovedrollen. I motsetning til å fotografere, synes han film er mye vanskeligere å lage.
- Jeg har også flere bindinger på meg når jeg lager en film, spesielt en Hollywood-film. Når jeg fotograferer forsøker jeg å lage bilder som ikke er perfekte. På samme måte kan jeg ikke tenke når jeg lager film.
Han karakteriserer seg selv som en lat fotograf. Derfor har han ikke assistent, bruker nesten aldri blits og drasser rundt på minst mulig utstyr. Han bruker heller aldri lang tid på å fotografere et portrett.
- Jeg jobber bedre når jeg har tidspress på meg og jeg tar aldri mange bilder.
Corbijn forteller om bakgrunnen for flere av bildene han viser oss. Samtidig er han usikker på om det er så lurt av han. Da legger han nemlig føringer på betrakteren.
Pavarotti
Det er ikke få stjerner Corbijn har fotografert. Etter hvert som selvtilliten vokste, fikk han også stjernene til å stille opp på de bildene han ønsket. En av disse var Pavarotti.
- Jeg hadde sett en rekke bilder av han med Hawaii-skjorter og morsomme hatter. Men ingen av disse stemte med det inntrykket jeg fikk da jeg møtte han. Karakteren var en helt annen og det måtte jeg få frem i mitt portrett av han. Jeg ville fotografere den mørkere siden av Pavarotti.
Da Corbijn fotograferte Pavarotti insisterte han på at han skulle bruke en svart T-shirt og scene-make-up. Motvillig gikk Pavarotti med på dette, og innen ti minutter var gått, hadde Corbijn bildet sitt: et mørkt, sint og nært portrett. Noe senere så Pavarotti bildet og var kjempefornøyd.
Papparazzi-fakes
Anton Corbijns forhold til fotografiet forandrer seg hele tiden. Han tar oss derfor med på en reise i 4 forskjellige fotografiske perioder. Den første er bilder i dokumentarisk stil, den andre portretter av artister og kunstnere, den tredje paparazzi-inspirerte portretter, mens fjerde og siste er selvportretter kledd opp som diverse kjendiser. Paparazzi-perioden gikk han over til fordi han var lei av det han holdt på med. Sterkt inspirert av Cindy Sherman byttet han en Hasselblad med Leica og blits. Han begynte å fotografere falske paparazzi-bilder.
Film
Reisen med Corbijn i Caroline kino i Kristiansund avsluttes med spørsmål. I slike sammenhenger blir det alltid spurt om digitalt og filmbasert. Denne kvelden er heller ikke noe unntak. Corbijn er dedikert til filmen. Han liker å jobbe med lange lukkertider og få opptak. Han mener at med digitale kameraer blir det for mye informasjon og det blir alt for fristende å strebe etter de perfekte opptakene. Og som nevnt tidligere nevnt: når det handler om fotografering så liker han ikke det perfekte.
Til tross for at det er filmer Corbijn bruker det meste av tiden sin på nå om dagen, kan vi nok få se flere fotoprosjekter fra han. Men hvilke, det gjenstår å se.
Anton Corbijn
Frank Hesjedal
Spørsmål fra en fullstappet kinosal
Frank Hesjedal
Johnny Cash
Anton Corbijn
Dave Gahan
Anton Corbijn
Corbijn og Krogvold diskuterer analogt og digitalt.
CF Wesenberg