Stig Børre Elvegård

Kan du fortelle litt om bakgrunnen din som fotograf?

- Jeg har vel når jeg tenker tilbake ”alltid” vært fotograf. Jeg begynte i alle fall å ”fotografere” lenge før jeg fikk kamera. Som guttunge var jeg alltid observant og hadde blikket med meg.

- Mitt første kamera fikk jeg til konfirmasjonen. Et Fujikamera med autofokus og zoom. Det ble fort for dårlig og ble byttet ut til fordel for et pent brukt Canon AE1 med 50mm f.1.4 et halvt år etter. Da tok fotointeressen for alvor overhånd. Da jeg var ferdig med videregående fikk jeg jobb som butikkmedarbeider/fotoassistent hos en fotograf i Ski. Han var passe distre og hadde en tendens til å glemme avtaler. Det førte til at jeg tidlig ble kastet inn i oppgaver jeg egentlig ikke var klar for. Brudepar og konfirmanter ble fotografert med usikker hånd…

- Læringsmessig var det til min fordel. Etter oppholdet hos portrettfotografen begynte jeg å jobbe hos Pro-Lab AS som var et profesjonelt fotolaboratorium med spesialområde på storformat fotoforstørrelser. Siden har jeg blitt i bransjen, mørkerommet har blitt byttet ut med Mac og printer, og jeg trives med det. Du kan si at yrke og hobby har gått sammen som hånd i hanske. Yrket tilfører hobbyen impulser og omvendt.


Hvordan vil du selv beskrive deg som fotograf?

- Åpen, søkende og lite selvhøytidelig. Jeg liker å skildre stemninger, både når det gjelder natur og dagligliv. Har også en dragning mot underfundige detaljer som omgir oss. Alt kan i utgangspunktet være et motiv. En ting jeg brenner for er ”nærfoto”. Man trenger ikke å bruke masse penger på dyre turer for å kunne ha en opplevelse bak kameraet. Jeg er sikker på at mange kunne hatt et enormt utbytte av å ta med kameraet å gå seg en tur rundt nabolaget. Miljøvennlig er det også…


Hva inspirerer deg som fotograf?

- Omgivelsene er den største inspirasjonskilden. Jeg får dessverre ikke foreviget alle motivene jeg ser, men bare det å se dem inspirerer. I tillegg blir jeg jo selvfølgelig inspirert av å se gode bilder, enten det dreier seg om fotografi, film eller TV.


Hvilke ambisjoner har du som fotograf?

- Jeg håper på å kunne ha en utstilling etter hvert. En bok i en eller annen form er også en fjern drøm. Arkivsalg via Samfoto sørger for at jeg utgiftsmessig går sånn cirka i null. Non-profit er helt OK for min del. Jeg fotograferer fordi det har blitt en livsstil, ikke for å bli rik og berømt.


Hvilke fotografer inspirerer deg?

- De fleste nevner kjente internasjonale navn på dette spørsmålet. Jeg har ingen fotobøker, abonnerer ikke på fotolitteratur, og er i det hele tatt ikke så veldig opplyst når det gjelder de store fotografene rundt om i verden. Når det gjelder norske fotografer er jeg mer opplyst, mye takket være foto.no. Listen min kan derfor bli lang.

- Av de kjente norske, så er Pål Hermansen og Rune Johansen store inspirasjonskilder. De har forskjellig stil, og særegne kvaliteter. En annen stor norsk fotograf som dessverre ikke har fått like mye oppmerksomhet er Rolf Støa. En av landets aller beste naturfotografer etter min mening.

- Den som har betydd mest for min utvikling som fotograf er uten tvil min gode venn og nabo Magnus Reneflot, Norges mest lekne fotograf (?). Han har et blikk som få andre, og en misunnelsesverdig evne til å leve seg inn i motivene. I tillegg er han en motivator uten sidestykke.

- På foto.no er det mange som inspirerer. Noen glimter til med enkeltbilder som gir meg gåsehud, andre holder et jevnt høyt nivå. Tom Tveitan, Svend W. Langen, Silje Nilsen, Arne Strømme, Dag Thrane, Ivar Bjørdalsbakke og Øyvind Antonsen er alle fotografer som har sitt eget uttrykk og som det er spennende å følge med på. Spesielt Tom Tveitan imponerer med den sjeldne kombinasjonen av høy produktivitet og høy kvalitet.

- Tommy Næss, Julie Erlandsen og Geir Fløde er også fotografer jeg vil nevne. De viser bilder jeg som oftest ikke skjønner så mye av, og har en særhet og egenart som få andre. De tar bilder man må bruke litt tid på, og det er spennende.


Hvor mye tid bruker du på å fotografere?

- Jeg har lagt meg til den vane at jeg aldri drar noe sted uten fotosekken. Jeg ser ut som Ludvig fra Flåklypa, men det får stå sin prøve. Hvor mye tid jeg bruker varierer. Jeg fotograferer daglig, oftest snapshots av folk og ting som krysser min vei. Ungene blir også fotografert i tide og utide. Det er sjelden jeg finner tid til å kun dra ut for å fotografere, men de stundene er karameller i tilværelsen.


Har du noen fotoprosjekter du planlegger eller ønsker å jobbe med i fremtiden?

- Jeg har ingen store planer for øyeblikket. Har noen småsære idèer som ligger og ulmer i bakhodet. Om dagen er det rett og slett for liten tid til å omsette dette til handling. Nå er kjappe hverdagsbilder mitt «prosjekt»


Kan du fortelle litt om hvordan du jobber med et konkret fotoprosjekt bilde fra ide til ferdig resultat?

- Jeg tar ting som det kommer. Når jeg sprader rundt med kameraet på magen, er hjernen i fri og bena i første. Åpen for alt som skulle åpenbare seg. Jeg liker ikke å planlegge, og enda mindre å arrangere.


Hvilket fotoutstyr bruker du og kan du fortelle litt om ditt forhold til utstyr?

- Jeg har et Nikon D300 som jeg er veldig fornøyd med. Kvalitetsoptikk har jeg ikke råd til, så der har jeg lett meg frem til ”mye for penga” varianter. Mitt forhold til utstyr er temmelig avslappet. Økonomien tilsier at sånn bør det også forbli.


Kan du fortelle litt om ditt forhold til det digitale fotografiet?

- Det eneste jeg savner fra de analoge dager er spenningen da diasfilmen var ferdig fremkalt. Nå når vi ser resultatet med en gang er spenningen borte. Mulighetene jeg nå har til å prøve og feile har helt klart gjort meg til en bedre fotograf. Eksperimentering er helt gratis!


Har du et bilde du har tatt som du er spesielt godt fornøyd med og kan du fortelle litt om bakgrunnen for bildet?

- Bildet av min datter som lufter ”hunden” i snøværet er en av mine personlige favoritter. Dels på grunn av humoren i bildet, og dels på grunn av at det egentlig er et trist bilde. Vi hadde nettopp levert tilbake en førerhundvalp vi hadde vært forverter for i et år. Min datter på 5 år tok dette forholdsvis tungt og lekehunden var en trøstende erstatter i sorgfasen. Idèen til å lufte hunden hadde hun selv. Så bildet er et dokumentarisk snapshot.


Kan du beskrive den selvvalgte portfolioen du har valgt?

- Det å velge ut bilder til portfolien var en vanskelig oppgave. Jeg måtte drepe noen ”darlings” i prosessen. Portfolioen er et lite tverrsnitt av hva jeg står for som fotograf.


Hvilke råd vil du gi til fotografer i startfasen som ønsker å bli bedre?

- Fremgang og aktivitetsnivå henger sammen. Ha kameraet med over alt, ta masse bilder. Lek med kameraet! Jeg syns det er viktig å ikke henge seg opp i snevre motivområder. Tenker man komposisjon, linjer og former kan alt i utgangspunktet være et motiv. Aktiv deltagelse på foto.no er også utviklende.


Har foto.no på noen måte hjulpet deg til å bli en bedre fotograf?

- Absolutt. Det er vanskelig å ha noen form for progresjon uten tilbakemeldinger på det man driver med. Uansett om kommentarene ofte er i snilleste laget lærer man noe ved å være med. Det å kommentere andres bilder hjelper også på utviklingen av eget bildesyn. Min til tider hyperaktive deltagelse på foto.no har betydd svært mye for min egen utvikling.


Hvordan kan foto.no bli et bedre nettsted for fotografi i fremtiden?

- Jeg syns foto.no fungerer tålelig bra slik det fremstår i dag. Kvaliteten på bilder og kommentarer kunne vært bedre, men det er jo til syvende og sist bare vi medlemmer selv som kan gjøre noe med det. Det som er viktig for foto.no fremover er å holde på de erfarne fotografene. Jeg ser at en del av de ”store” har blitt mindre aktive, og det er synd. Det gjør det hele mindre interessant.