Wanted i Berlin

Helmut Newton beskrev det som sin guttedrøm å bli international reportasje fotograf. Spor av denne drømmen finner vi igjen i arbeider han produserte for Helmut Newton’s Illustrated, en utgivelseserie som portretterte mennesker i deres urbane fantasiverden. Bildene, tatt i Berlin og Los Angeles i perioden 1987 til 1995, er ofte av berømte og severdige sosietets kvinnner, portrettert i utfordrende og seksuelt provokative situasjoner, men vi finner også vanlige Berlinere og (Los) Angelitos. I arbeidene fra denne tiden møter vi en en skrudd og litt på siden form for glamour mystiskk og bildene kan kan sees på som film noir stills ettersom Helmut Newton’s Illustrated var inpirert av en billedjournalistikk fra 1920 og -30 tallet, da spesielt Berliner Illustrierte Zeitung, ettersom det var her Helmut Neustaedter vokste opp.

I 1938, en måned etter jødeforfølgelses program ble satt igang, flyktet Newton til Singapore og senere videre til Australia, hvor han skiftet navn, begynte som bryllupsfotograf og giftet seg med June Browne i 1949. Herfra var det en lang vei frem mot den prominens Newton senere skulle oppnå, men etter å ha flyttet tilbake til Europa i 1959, utviklet Newton seg til å bli en av moteverdenens mest betydningsfulle fotografer. Newton la mye stolthet i å være en gun for hire, en komersiell fotograf med et bredt publikum som avstod fra å intelktualisere seg selv og uttalte jeg er ikke kunstner – jeg er fotograf. Hans motefotografiske uttrykk ble kjent for en kombinasjon av estetisk vakre og seksuelt forføreriske iscenesttelser av berømte, priviligerte og notoriske mennesker. Med seg på sine motefotografiske reiser tok Newton barndomsdrømmen om å bli internasjonal reportasje fotograf. Han tok bilder av alle slags øyeblikk og lot dem publiseres i sin relativt ukjente Helmut Newton’s Illustrated publikasjon og det er disse bildene som nå for første gang stilles ut.

Bygningen hvor The Helmut Newton Foudnation holder til, ble opprinnelig bygget som for Keiser Wilhelm’s offiserer i 1909 og het da Landwehr Casino. Den ligger like ved Berliner-Zoo S-Bahn stasjon og har siden sommeren 2004 permanent vist deler av Newtons livsverk. Vis a vis inngangen i første etasje møter vi med en gang Big Nudes, Newton’s berømte og gegantiske reproduksjoner av nakne foto modeller. Ellers er første etasje viet til bildene fra Helmut Newton’s Illustrated, samt en avdeling som stiller ut Newtons personlige einendeler, korrespondansebrev (bl.a. med Richard Avedon) og diverse private film og foto opptak.

Bygningens største utstillingsrom i andre etasje, er viet til arbeider av Larry Clark og Ralph Gibson. Larry Clark fører en form for rendyrket reportasje fotografi i sine arbeider, noe som vakte betydelig oppstand da han gjennom Gibson’s forlag Lustrum Press, utgav Tulsa i 1971. Her møter vi en type dokumentar fotografi som er medspiller i en eskapistisk ungdomskultur, hvor det dyrkes fri seksualitet, dop konsum og en vill vest omgang med våpen. Clark’s bilder markerer en overgang til en mer personlig og undersøkende fotoprosess og i Teenage Lust fra 1983, konstruerer Clark en selvbiografi basert på andre tenåringers opplevelser. Clark gjenfinner situasjoner og stemninger som han selv har opplevd og vært del av – og vi presenteres for en tenårings seksulalitet som er røff og sårbar på en og samme tid. De korte kronoligiske billedseriene forteller om tenåringers tabu overskridelser og vi ser mange fellestrekk til Clark’s senere filmtematikk i Kids og Ken Park, hvor første møte med seksualitet og dop står sentralt.

Tekst signert av Clark, 1974 og inkludert i Teenage Lust:
i always wished i had a camera when i was a boy. fucking in the backseat. gangbangs with the pretty girl all the other girls in the neighborhood hated. the fat girl next door who gave me blowjobs after school and i treated her mean and told all my pals. we kept count up to about three hundred the times we fucked her in the eighth grade. i got the crabs from babs. albert who said no i'm first, she's my sister.

Etter Clark og Newton’s bombardement av fotojournalistiske beretninger, presenterer Ralph Gibson’s bilder mer formalistiske temaer. Hans bilder står i større grad hver for seg og er sammensatt til å følge et coffee table bok format. Gibson’s fotografier er også historie fortellende, men på en annen måte ettersom de i stor grad forblir introspektive utforskinger. Til forskjell fra Newton og Clark er han ikke i hovedsak interessert i å kommunisere en objektiv I was there'' reportasje, men snarere en mer subjektivt definert estetikk som via bokformatet kan danne historiebærende linjer.

Interessant er det også å merke seg at Gibson’s avdeling har et lite rom hvor vi finner private snapshots av sosiale sammenkomster bl.a. med Helmut Newton og June Browne. Vis a vis dette rommet, video prosjekteres samtaler med Helmut Newton og Ralph Gibson mens Larry Clark representes av utvalgte Donahue Shows. Programmet var en forgjenger til Jerry Springer’s trash TV, og tar i tre episoder tar for seg tenåringers omgang med mindreårig seksualitet, voldtekt i gymgarderoben og fars mord.

”Wanted” utstillingen setter spørsmål ved flere tabu belagte temaer. Newton viser en ’kinky’ side av de glamorøse og privilgerte’s verden, mens Clark’s dokumentasjon av tenåringers eskapistiske forhold til seksualitet, dop og vold hadde høy sjokk frekvens første gang de ble publisert. Denne tematikken er idag del av et daglig media bilde og Ralph Gibson fungerer derfor som et knyttningspunkt ettersom det var hans forlag som publiserte Clark’s ”Tulsa”. Ved å gjøre bildene tilgjengelig for offentligheten har trioen satt igang en slags avtaburisering og åpnet for diskusjon rundt temaene. Dette forklarer utstillingens tittel ettersom man kan forestille seg at enkelte helst hadde sett at temaene forbli udiskutert og tabubelagt. Her trenger vi bare kort vise til Ken Park, Clark’s film fra 2002, som aldri fikk distribusjon i USA p.g.a. sitt kontroversielle innhold.

http://www.smb.spk-berlin.de/smb/sammlungen/details.php?l... (link forkortet)
http://www.larryclarkofficialwebsite.com/
http://www.ralphgibson.com/