Av Tom Ståle Engebretsen
Hva er det som skjer i bildene til Simen Johan? For det er ikke så rent lite handling i dem. Hvert eneste bilde inneholder en stor fortelling. Enkeltbildene har historier vi lager, langt utenfor den iscenesettelsen vi ser. Refleksjone går umiddelbart til amerikanske horrorfilmer.
Du vet det skjer noe, straks. Noe ekkelt, noe fryktinngytende, noe overraskende. Bildene har sitt eget liv/død og dramaturgi. Og det er skremmende vakkert.
Spesielt bruk av barn i de ekle, naive fortellingene. Barna kan tidvis være uskyldige nok, men miljøet, situasjonene gir voksenverdenen noe å tenke på. Det er tilsiktet og tydelig.
Bruk av lys og farger forsterker et budskap om en nesten morsom parodisering av de nevnte horrorfilmer. Det slår en rett ut. Dette er orginalt, annerledes, surrealististisk, dypt, naivt og skremmende godt.
Og det blir aldri ordentlig farlig. Når fantasi referansen blir så tydelig, og virkeligheten så distansert, blir det fascinerende.
Det ligger en genuin sjanger interesse bak disse bildene. Det vises med tydelig stemme. De er laget av frykt. De er skapt med estetikk. De er overlegne. De er mørke. En briljant utstilling.
Fotografier av Mette Tronvoll vises samtidig på Kunstnernes Hus.
Hva er det som skjer i bildene til Simen Johan? For det er ikke så rent lite handling i dem. Hvert eneste bilde inneholder en stor fortelling. Enkeltbildene har historier vi lager, langt utenfor den iscenesettelsen vi ser. Refleksjone går umiddelbart til amerikanske horrorfilmer.
Du vet det skjer noe, straks. Noe ekkelt, noe fryktinngytende, noe overraskende. Bildene har sitt eget liv/død og dramaturgi. Og det er skremmende vakkert.
Spesielt bruk av barn i de ekle, naive fortellingene. Barna kan tidvis være uskyldige nok, men miljøet, situasjonene gir voksenverdenen noe å tenke på. Det er tilsiktet og tydelig.
Bruk av lys og farger forsterker et budskap om en nesten morsom parodisering av de nevnte horrorfilmer. Det slår en rett ut. Dette er orginalt, annerledes, surrealististisk, dypt, naivt og skremmende godt.
Og det blir aldri ordentlig farlig. Når fantasi referansen blir så tydelig, og virkeligheten så distansert, blir det fascinerende.
Det ligger en genuin sjanger interesse bak disse bildene. Det vises med tydelig stemme. De er laget av frykt. De er skapt med estetikk. De er overlegne. De er mørke. En briljant utstilling.
Fotografier av Mette Tronvoll vises samtidig på Kunstnernes Hus.
