<h4>Kommentar av Helene Knoop </h4>
Interfoto og Bølgen og Moi åpnet 13. januar sin syvende debutantutstilling, med fotografen Frans Jacob Krebs i restaurantlokalene til B&M. Under tittelen "Urban Poetry" er det stilt ut et titalls abstrakte og farvesterke bilder.
B & M ønsker å presentere "lovende" kunstnere. I dette tilfellet vil jeg i så fall spørre hvem som definerer hva en "lovende kunstner" er? Hva er de forskjellige aktørenes mål? Og hva forteller bildene oss?
Det første som slo meg i dette samarbeidet mellom en restaurant, en fotoleverandør og en kunstner er at resultatet gir uttrykk for å være designet. Det tilfredstiller alle de tre instansene og blir mer eller mindre interesseløst for den mottagende gruppen, publikumet.
Man ser at bildene passer sammen med danderingen av maten som blir servert. Interfoto har gjort (og gjør) en enestående jobb med å frembringe teknisk kvalitet. Frans Jacob Krebs får betalt for hele produksjonen og vist den frem i de rette omgivelser - midt blant den gode smak!
Men , - hva med publikum? Hva får de? De får tilfredstilt følelsen av å være med i den urbane tidsånden, og de er også med å opprettholde kunstfotografens frihet.
Friheten til kunstfotografen; Krebs, forklarer selv ved å si i sin åpningstale: "tilfeldigheten er viktig". Noe man kan se, da den eneste røde tråden i bildene er at veggene er malt med latexmaling.
En av gjestene på åpningen var begeistret for ektheten. Noe som også er i tråd med tidsånden. Vel å merke er ingenting ekte med bildene, med mindre vi hadde blitt tatt med på en rundreise i hovedstaden og sett de opprinnelige veggene.
En annen gjest hadde kontra-tanken; logisk vinning; "de blå bildene blir solgt først", sa hun. Det tror jeg hun har rett i, da mennesker alltid velger det mest appellerende og behagelige for øye og sinn. Krebs fortsatte i sin tale; "...bildene viser spor av våre liv...". Dette ser jeg som en søt
løgn som brukes som middel for at bildene skal tilføres sanselighet.
Med et historisk sideblikk til denne utstillingen vil jeg referere til Leonardo da Vinci som noterte følgende: "..som en øvelse i å trene fantasien og danne landskaper skal man lete etter avskallede murpussvegger, stirre lenge på dem og danne landskaper utifra de linjene og flatene man får øye på ..."
Vel å merke skulle ikke dette være et mål, men et middel til å danne gode komposisjoner. Hadde Krebs sine bilder næret mer av støv og skitt, ville de vært mer interessante. Men som sagt, skal de passe inn i B&M´s kontekst; det rene og minimalistiske.
En annen ting som var slående var påminnelsen om det abstrakte maleriet fra 1950-60 årene med bl.a. Mark Rothkos malerier og Inger Sitters collager. Forskjellen er at fotografiene er i større grad godtatt siden det er brukt en fotografisk teknikk kontra maleriet - motivene er tatt direkte
fra en virkelig sammenheng kontra Rothko´s skapte uttrykk av egne midler og at det sanselige er forsvunnet.
Jeg vil gratulere Interfoto for deres gode intensjon om å skape et slikt samarbeid. Resultatene hadde nok vist seg bedre dersom juryen hadde valgt mer med hjerte. </B>
Måtte allikevel flere levrandører følge i deres fotspor. En gratulasjon bringes også til Bølgen & Moi da de har klart å ligne på en hvilken som helst annen kald, moderne restaurant i verden. Og en gratulasjon vendes til hovedpersonen som mister sin integritet ved å være en brikke i dette puslespillet som passer imaget til B&M, nemlig å vise det frie kunst-forografiet.
Til sist vil jeg bruke et nytt system ved fremtidige anmeldelser; Oppsummering i et kitsch-perspektiv, der resultatet gis i antall STJERNER! <h2>*</h2>
DISKUTER HER:
http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=1424...6&kat=
Interfoto og Bølgen og Moi åpnet 13. januar sin syvende debutantutstilling, med fotografen Frans Jacob Krebs i restaurantlokalene til B&M. Under tittelen "Urban Poetry" er det stilt ut et titalls abstrakte og farvesterke bilder.
B & M ønsker å presentere "lovende" kunstnere. I dette tilfellet vil jeg i så fall spørre hvem som definerer hva en "lovende kunstner" er? Hva er de forskjellige aktørenes mål? Og hva forteller bildene oss?
Det første som slo meg i dette samarbeidet mellom en restaurant, en fotoleverandør og en kunstner er at resultatet gir uttrykk for å være designet. Det tilfredstiller alle de tre instansene og blir mer eller mindre interesseløst for den mottagende gruppen, publikumet.
Man ser at bildene passer sammen med danderingen av maten som blir servert. Interfoto har gjort (og gjør) en enestående jobb med å frembringe teknisk kvalitet. Frans Jacob Krebs får betalt for hele produksjonen og vist den frem i de rette omgivelser - midt blant den gode smak!
Men , - hva med publikum? Hva får de? De får tilfredstilt følelsen av å være med i den urbane tidsånden, og de er også med å opprettholde kunstfotografens frihet.
Friheten til kunstfotografen; Krebs, forklarer selv ved å si i sin åpningstale: "tilfeldigheten er viktig". Noe man kan se, da den eneste røde tråden i bildene er at veggene er malt med latexmaling.
En av gjestene på åpningen var begeistret for ektheten. Noe som også er i tråd med tidsånden. Vel å merke er ingenting ekte med bildene, med mindre vi hadde blitt tatt med på en rundreise i hovedstaden og sett de opprinnelige veggene.
En annen gjest hadde kontra-tanken; logisk vinning; "de blå bildene blir solgt først", sa hun. Det tror jeg hun har rett i, da mennesker alltid velger det mest appellerende og behagelige for øye og sinn. Krebs fortsatte i sin tale; "...bildene viser spor av våre liv...". Dette ser jeg som en søt
løgn som brukes som middel for at bildene skal tilføres sanselighet.
Med et historisk sideblikk til denne utstillingen vil jeg referere til Leonardo da Vinci som noterte følgende: "..som en øvelse i å trene fantasien og danne landskaper skal man lete etter avskallede murpussvegger, stirre lenge på dem og danne landskaper utifra de linjene og flatene man får øye på ..."
Vel å merke skulle ikke dette være et mål, men et middel til å danne gode komposisjoner. Hadde Krebs sine bilder næret mer av støv og skitt, ville de vært mer interessante. Men som sagt, skal de passe inn i B&M´s kontekst; det rene og minimalistiske.
En annen ting som var slående var påminnelsen om det abstrakte maleriet fra 1950-60 årene med bl.a. Mark Rothkos malerier og Inger Sitters collager. Forskjellen er at fotografiene er i større grad godtatt siden det er brukt en fotografisk teknikk kontra maleriet - motivene er tatt direkte
fra en virkelig sammenheng kontra Rothko´s skapte uttrykk av egne midler og at det sanselige er forsvunnet.
Jeg vil gratulere Interfoto for deres gode intensjon om å skape et slikt samarbeid. Resultatene hadde nok vist seg bedre dersom juryen hadde valgt mer med hjerte. </B>
Måtte allikevel flere levrandører følge i deres fotspor. En gratulasjon bringes også til Bølgen & Moi da de har klart å ligne på en hvilken som helst annen kald, moderne restaurant i verden. Og en gratulasjon vendes til hovedpersonen som mister sin integritet ved å være en brikke i dette puslespillet som passer imaget til B&M, nemlig å vise det frie kunst-forografiet.
Til sist vil jeg bruke et nytt system ved fremtidige anmeldelser; Oppsummering i et kitsch-perspektiv, der resultatet gis i antall STJERNER! <h2>*</h2>
DISKUTER HER:
http://foto.no/cgi-bin/diskusjon/lesTraadHier.cgi?id=1424...6&kat=
Mer info: